Avansert søk

112 treff

Nynorskordboka 112 oppslagsord

verne

verna

verb

Opphav

norrønt verna; jamfør vern

Tyding og bruk

Døme
  • verne fedrelandet;
  • eg vernar om familien;
  • dei verna seg mot tap
  • brukt som adjektiv:
    • halde si vernande hand over noko

slør 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sloier

Tyding og bruk

  1. meir eller mindre gjennomsiktig stoff til å dekkje heile eller delar av hovudet med;
    brukt som pynt, symbol eller vern
    Døme
    • hatt med slør;
    • brura hadde langt, kvitt slør;
    • ansiktsdekkjande slør;
    • bruke slør til å verne seg mot bistikk
  2. lag av dis eller røyk;
    lett skodde
    Døme
    • røyken frå bålet la seg som eit slør over dalen
  3. i overført tyding: noko som hindrar klarleik
    Døme
    • eit slør av teiing;
    • det ligg eit slør over saka

Faste uttrykk

  • lette på sløret
    røpe løyndom;
    avsløre noko
  • ta sløret
    bli nonne

parasoll

substantiv hankjønn

Uttale

parasålˊl

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk para-, av parare ‘verne mot’ og sole ‘sol’

Tyding og bruk

større, samanleggbar skjerm på eit skaft som ein kan feste til ein tung fot, i sand eller liknande, og som utslegen vernar mot sola;
paraplyliknande solskjerm
Døme
  • han sat under parasollen og slappa av;
  • stranda var full av fargerike parasollar

sote

sota

verb

Tyding og bruk

  1. lage sot (1)
    Døme
    • primusen sotar
  2. ha eit lag med sot på;
    sverte
    Døme
    • sote omnen
  3. leggje mørk film på glas for å verne mot sterkt sollys
    • brukt som adjektiv
      • sota glas
  4. feie sot frå
    Døme
    • sote pipa

Faste uttrykk

  • sote til
    sverte eller skitne til med sot

ivareta, ivaretake

ivaretaka

verb

Tyding og bruk

ta vare på eller ta hand om;
Døme
  • ivareta eigne interesser;
  • dårleg bemanning gjer det vanskeleg å ivareta oppgåvene på ein sikker måte

hyrde

hyrda

verb

Opphav

jamfør norrønt hirðir

Tyding og bruk

øyrebeskyttar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. bøyel til å spenne over hovudet med dekke for øyra til vern mot støy
  2. breidt band eller bøyel med klaffar til å verne øyra mot kulde

vakte

vakta

verb

Opphav

norrønt vakta, frå lågtysk; av vakt (1

Tyding og bruk

  1. passe på, ha tilsyn med, sjå etter;
    • vakte inngangen;
    • vakte nokon mot farar
  2. refleksivt:
  3. i presens partisipp:
    • vaktande auge

Faste uttrykk

  • vakte på
    halde auge med;
    passe på
    • dei to naboane vaktar på kvarandre
  • vakte seg for
    passe seg for;
    halde seg unna;
    ta seg i akt
    • eg må vakte meg for kva eg seier;
    • vakt deg for hunden!

segl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt segl

Tyding og bruk

  1. i sjømannsspråk: oppspent duk som fangar opp vind og driv fartøyet fram
    Døme
    • heise, setje segl;
    • berge, stryke seglta inn, minke seglføringa;
    • for fulle segl;
    • få, ha vind i seglaòg overf: få, ha medgang
  2. (ut)spent duk, presenning som skal fange opp noko, eller som skal verne mot noko
    Døme
    • brannsegl;
    • solsegl

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Tyding og bruk

  1. smal og tynn sirkelrund ting med hol i midten
    Døme
    • gå med ring på fingeren;
    • ein okse med ring i nasen;
    • pumpe luft i ringane på ein sykkel
  2. sirkelforma linje;
    Døme
    • ring rundt månen varslar snø;
    • glasa set ringar på bordet;
    • danse i ring;
    • gå i ring
  3. podium med tau rundt til boksekamp;
  4. lag, organisasjon
  5. samskipnad av bedrifter som vil kontrollere ein marknad

Faste uttrykk

  • dei olympiske ringane
    symbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane
  • ringen er slutta
    noko er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  • slå ring om
    verne, beskytte
    • slekt og vener slo ring om han
  • som ringar i vatnet
    om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange;
    som eld i tørt gras