Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
112 treff
Nynorskordboka
112
oppslagsord
verne
verna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
verna
;
jamfør
vern
Tyding og bruk
forsvare
(2)
,
tryggje
(
2
II
, 1)
,
verje
(
2
II)
Døme
verne fedrelandet
;
eg vernar om familien
;
dei verna seg mot tap
brukt som
adjektiv
:
halde si vernande hand over noko
Artikkelside
sote
sota
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage
sot
(1)
Døme
primusen sotar
ha eit lag med sot på
;
sverte
Døme
sote omnen
leggje mørk film på glas for å verne mot sterkt sollys
brukt som adjektiv
sota glas
feie sot frå
Døme
sote pipa
Faste uttrykk
sote til
sverte eller skitne til med sot
Artikkelside
ivareta
,
ivaretake
ivaretaka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
ta vare på eller ta hand om
;
tryggje
(
2
II
, 1)
,
verne
;
vareta
Døme
ivareta eigne interesser
;
dårleg bemanning gjer det vanskeleg å ivareta oppgåvene på ein sikker måte
Artikkelside
hyrde
hyrda
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hirðir
Tyding og bruk
passe
(
4
IV)
,
vakte
;
gjete
(
1
I)
,
verne
Artikkelside
øyrebeskyttar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bøyel til å spenne over hovudet med dekke for øyra til vern mot støy
breidt band eller bøyel med klaffar til å verne øyra mot kulde
Artikkelside
vakte
vakta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vakta
,
frå
lågtysk
;
av
vakt
(
1
I)
Tyding og bruk
passe på, ha tilsyn med, sjå etter
;
verne
vakte inngangen
;
vakte nokon mot farar
refleksivt
:
i
presens partisipp
:
vaktande auge
Faste uttrykk
vakte på
halde auge med
;
passe på
dei to naboane vaktar på kvarandre
vakte seg for
passe seg for
;
halde seg unna
;
ta seg i akt
eg må vakte meg for kva eg seier
;
vakt deg for hunden!
Artikkelside
slør
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
sloier
Tyding og bruk
tynt, gjennomsiktig stoff til pryd
eller
vern
;
flor
(
3
III)
Døme
hatt med slør
;
brura hadde langt, kvitt slør
;
ansiktsdekkjande slør
;
bruke slør til å verne seg mot bistikk
lag av dis eller røyk
;
lett skodde
Døme
røyken frå bålet la seg som eit slør over dalen
i
overført tyding
: noko som hindrar klarleik
Døme
eit slør av teiing
;
det ligg eit slør over saka
Faste uttrykk
lette på sløret
røpe løyndom
;
avsløre noko
ta sløret
bli nonne
Artikkelside
segl
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
segl
Tyding og bruk
i sjømannsspråk: oppspent duk som fangar opp vind og driv fartøyet fram
Døme
heise, setje segl
;
berge, stryke segl
–
ta inn, minke seglføringa
;
for fulle segl
;
få, ha vind i segla
–
òg overf: få, ha medgang
(ut)spent duk, presenning som skal fange opp noko,
eller
som skal verne mot noko
Døme
brannsegl
;
solsegl
Artikkelside
ring
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hringr
Tyding og bruk
smal og tynn sirkelrund ting med hol i midten
Døme
gå med ring på fingeren
;
ein okse med ring i nasen
;
pumpe luft i ringane på ein sykkel
som etterledd i ord som
giftering
øyrering
sirkelforma linje
;
krins
(1)
,
sirkel
(2)
Døme
ring rundt månen varslar snø
;
glasa set ringar på bordet
;
danse i ring
;
gå i ring
som etterledd i ord som
altarring
årring
podium med tau rundt til boksekamp
;
boksering
lag, organisasjon
som etterledd i ord som
forsøksring
leikarring
spionring
samskipnad av bedrifter som vil kontrollere ein marknad
Faste uttrykk
dei olympiske ringane
symbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane
ringen er slutta
noko er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
slå ring om
verne, beskytte
slekt og vener slo ring om han
som ringar i vatnet
om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange
;
som eld i tørt gras
Artikkelside
orsake
orsaka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
or
(
4
IV)
og
sak
Tyding og bruk
frita for skuld
;
verne mot klander
;
unnskylde
;
jamfør
orsak
Døme
du lyt orsake at eg ikkje kan kome
gje gode grunnar for
;
rettferdiggjere
(2)
Døme
målet orsakar måten
Faste uttrykk
orsake seg
kome med grunnar for å rettferdiggjere seg
eg orsaka meg med at alarmen ikkje ringde
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100