Avansert søk

245 treff

Nynorskordboka 245 oppslagsord

verdi

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk werdie; same opphav som verd (4

Tyding og bruk

  1. det å gjelde for så eller så mykje i handel, omsetnad eller byte;
    Døme
    • huset stig i verdi;
    • kontante pengar og andre verdiar
  2. noko som blir vurdert høgt på grunn av spesielle eigenskapar
    Døme
    • eit tiltak av stor verdi;
    • ei prøve utan verdi;
    • ha liten verdi som prov;
    • dei ævelege verdiane i livet;
    • åndelege verdiar;
    • ha litterær verdi
  3. storleik uttrykt i eit visst tal eller liknande
    Døme
    • rekne med negative verdiar

surleik

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -leik

Tyding og bruk

  1. pH-verdi under 7;
    jamfør sur (2)
    Døme
    • analysere jorda for surleik
  2. det å vere sur (6) eller gretten
    Døme
    • han synte ikkje surleik over tapet

trump

substantiv hankjønn

Opphav

truleg samanheng med trampe (2

Tyding og bruk

  1. egen og tverr person;
    Døme
    • han var ein skikkeleg trump
  2. farge i kortspel som blir gjeven ein større verdi enn dei andre fargene;
    Døme
    • leggje ein trump
  3. avgjerande argument eller liknande som gjer at ein vinn;
    Døme
    • ha ein trump i bakhand;
    • opposisjonen sat med trumpen
  4. stor, tung og stiv skapning

terskelverdi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

minste verdi som må til for at ein påverknad skal merkast eller gje ein viss verknad

særinteresse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. særskild interesse (4) eller verdi for ein person eller ei gruppe
    Døme
    • han har mange særinteresser attåt arbeidet sitt
  2. aktivitet eller hobby som er av særskild betydning for ei gjeven gruppe;
    Døme
    • arbeide for snevre særinteresser

verd 4

adjektiv

Opphav

norrønt verðr

Tyding og bruk

  1. som har (så eller så stor) verdi
    Døme
    • eigedomen er verd fem millionar kroner;
    • vere verd prisen
  2. som fortener noko
    Døme
    • vite alt som er verdt å vite om båtar;
    • vere all ære verd;
    • det er ikkje umaken verdt
  3. Døme
    • det er ikkje verdt å gjere det

Faste uttrykk

  • vere gull verd
    vere svært viktig
    • opplysninga er gull verd

verd 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av norrønt verð, verde, samanheng med norrønt virði, verdi, av lågtysk werdie; av verd (4

Tyding og bruk

  1. den eigenskapen at noko gjeld for så eller så mykje i handel, omsetnad eller byte;
    pris (1, pengar
    Døme
    • huset stig i verd;
    • kontante pengar og andre verd
  2. ynskjeleg eigenskap ved noko
    Døme
    • eit tiltak av stort verd;
    • ei prøve utan verd;
    • ha lite verd som prov;
    • dei ævelege verda i livet;
    • åndelege verd;
    • ha litterær verd
  3. storleik uttrykt i eit visst tal
    Døme
    • rekne med negative verd

stolt

adjektiv

Opphav

norrønt stoltr, stolz; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. glad og nøgd eller triumferande over noko eller nokon ein har ei særleg tilknyting til, til dømes ein prestasjon eller noko ein eig;
    Døme
    • han er stolt av å ha vunne løpet;
    • ho var veldig stolt over barnebarna
  2. som kjenner eigen verdi og set omdømet sitt (overdrive) høgt;
    Døme
    • eg var for stolt til å ta imot hjelp
  3. som fører med seg heider og ære;
    som ein opplever som stor
    Døme
    • ei stolt stund i livet
  4. Døme
    • stolte draumar
  5. flott, staselig;
    Døme
    • eit stolt kvinnfolk;
    • ei stolt skute

sur

adjektiv

Opphav

norrønt súrr

Tyding og bruk

  1. med skarp smak eller lukt (som av sitron eller eddik);
    til skilnad frå søt (1), bitter (2, 1) og salt (2
    Døme
    • sure plommer;
    • få sure oppstøytar;
    • sur røyk;
    • mjølka er vorte sur
  2. i kjemi: som har eigenskapar som ei syre (1, 1);
    som har ein pH-verdi under 7;
    motsett basisk
    Døme
    • ei sur løysning;
    • sur nedbør;
    • sure vassdrag
  3. Døme
    • sur jord
  4. kald og rusken;
    Døme
    • det er surt ute i dag;
    • sur vind
  5. hard, stri, vanskeleg
    Døme
    • surt slit;
    • gjere livet surt for nokon
    • brukt som adverb:
      • surt tente pengar
  6. misnøgd, mutt, gretten
    Døme
    • vere sint og sur;
    • få sur kritikk
    • brukt som adverb:
      • sjå surt på nokon

substans

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, opphavleg ‘det som står under, ber noko’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: det verkelege, konstante;
    indre vesen, kjerne, grunnhått i ein ting
  2. emne, materie, stoff
    Døme
    • kjemisk substans;
    • ein ting med diffus substans
  3. verdi (2), innhald (3) eller liknande
    Døme
    • føredraget var utan substans;
    • historia manglar substans