Avansert søk

1725 treff

Nynorskordboka 1725 oppslagsord

bli

verb

Opphav

same opphav som blive

Tyding og bruk

  1. halde fram med å vere;
    vere i ro;
    Døme
    • kan du ikkje bli?
    • bli heime;
    • bli ståande;
    • la det bli med tanken;
    • han vart att da dei andre hadde gått;
    • ho blir å jobbe i heimekommunen i framtida
  2. utvikle seg til;
    kome til å oppnå eller skje;
    gje som resultat;
    vise seg å vere;
    Døme
    • bli sjuk;
    • bli lege;
    • bli eit nytt menneske;
    • bli 100 år;
    • seks og åtte blir fjorten;
    • bli til jord;
    • skal det bli nokon gong, får det bli no;
    • eg vonar det blir plass til alle;
    • det vart jubel da dei vann
  3. vere nødvendig;
    Døme
    • det blir å byrje på nytt
  4. hjelpeverb som saman med hovudverbet i perfektum partisipp dannar passiv;
    Døme
    • han blir dregen på kjelke;
    • det blir sagt at …

Faste uttrykk

  • bli av
    • brukt i spørsmål om kor nokon oppheld seg
      • kor blei det av deg?
    • utvikle seg til
      • kva skal det bli av henne?
    • realisere (1)
      • blir det noko av dei store planane?
  • bli av med
    kvitte seg med
    • dei vart av med varene
  • bli med
    følgje med
    • bli med på leiken
  • bli med barn
    bli gravid
  • bli saman
    bli kjærastar
  • bli til
    få liv;
    begynne å eksistere
    • noko er i ferd med å bli til
  • bli ute for
    kome ut for
  • bli ved
    halde fram med
    • han kjem til å bli ved å nekte for dette
  • bli ved sin leist
    halde seg til det ein kan
  • bli å
    • brukt for å uttrykkje passiv eller at noko skal eller bør hende
      • ho blir å treffe i morgon;
      • han vart å finne på skulen
    • brukt for å uttrykkje framtid;
      kome til å (1)
      • ho blir å reise i morgon;
      • han vart å kome litt seinare
  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller førespurnad

vare 4

vara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vere (3

Tyding og bruk

halde seg i same tilstanden;
halde fram på same måten
Døme
  • filmen varer éin time;
  • bilen er i orden så lenge det varer;
  • lageret varer ut året

Faste uttrykk

  • vare og rekke
    gå lang tid;
    vare lenge
    • det varte og rakk før eg fekk svar
  • vare ved
    halde fram
    • den væpna konflikten har vart ved i fleire år

varte

varta

verb

Opphav

frå tysk ‘passe, stelle’

Faste uttrykk

  • varte opp
    • servere (1)
      • varte opp ved bordet
    • stå til teneste for;
      hjelpe, assistere
      • han blir varta opp av sjukepleiarar
  • varte opp med
    by på;
    yte
    • ungdomslaget varta opp med ein ny revy

verje 2

verja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt verja

Tyding og bruk

halde fri, varne
Døme
  • verje landet;
  • verje hus og heim;
  • verje seg og sine;
  • verje seg mot freistnader;
  • dei verja sine eigne interesser;
  • moloen verjar hamna mot havet

verte

verta

verb

Opphav

norrønt verða

Tyding og bruk

  1. Døme
    • verte verande;
    • eg vert att etter møtet;
    • dei vart med på turen
  2. jamfør vertande
    Døme
    • verte 50 år;
    • verte snikkar;
    • det vert nok noko stort av han;
    • han er vorten stor
  3. Døme
    • det vert å byrje på nytt
  4. brukt som hjelpeverb som saman med hovudverbet i perfektum partisipp dannar passiv: bli (4)
    Døme
    • ho vart skuva bort av dei andre;
    • det vert sagt at …

var 3

adjektiv

Opphav

norrønt varr

Tyding og bruk

  1. som lett merkar noko;
    Døme
    • vare auge
  2. Døme
    • med vare hender
  3. Døme
    • ein var fugl
  4. Døme
    • ein var person;
    • det er ei var stemning i diktet

Faste uttrykk

  • betre føre var enn etter snar
    det er betre å sjå seg føre enn å bøte på skadene etterpå
  • bli var
    få auge på
    • dei vart var at det kom nokon
  • vere var om seg
    akte seg vel

utkommandere

utkommandera

verb

Tyding og bruk

kalle til dømes militære eller politifolk til teneste;
kommandere ut
Døme
  • dei vart utkommanderte til militærteneste;
  • dei var utkommanderte for å slåst
  • brukt som adjektiv:
    • utkommanderte soldatar

utpeike

utpeika

verb

Tyding og bruk

trekkje fram, peike ut;
utnemne (2, gje verv eller stilling
Døme
  • ho vart utpeika som ny leiar for museet;
  • utpeike vinnaren av konkurransen

Faste uttrykk

  • utpeike seg
    gjere seg gjeldande;
    markere seg
    • utpeike seg i høve til resten;
    • laget utpeika seg som ein favoritt

utlevere

utlevera

verb

Tyding og bruk

stille ope fram;
avsløre dei eigenlege eigenskapane til nokon
Døme
  • vere redd for å utlevere seg;
  • politikaren vart grundig utlevert i parodien

utklasse

utklassa

verb

Opphav

etter engelsk outclass ‘drive ut av ei klasse’

Tyding og bruk

særleg i idrett: vinne stort over
Døme
  • utklasse konkurrentane sine;
  • laget vart utklassa