Avansert søk

241 treff

Nynorskordboka 241 oppslagsord

utvikling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • varmeutvikling;
    • eit lågtrykk er under utvikling;
    • utviklinga av dyreartene
  2. Døme
    • fosterutvikling;
    • samfunnsutvikling;
    • tydingsutvikling;
    • stoppe opp i utviklingakroppsleg, åndeleg;
    • den tekniske utviklinga;
    • det har vore ei rivande utvikling i bransjen;
    • følgje med i utviklinga (i samfunnet);
    • følgje utviklinga (i Midausten) nøyevakte vel det som skjer;
    • eit samfunn, ein bransje, ein idrettsmann i (sterk) utvikling

høgd, høgde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av høg (1

Tyding og bruk

  1. utstrekning oppover;
    til skilnad frå breidd (1, 1) og lengd (1)
    Døme
    • høgd: 1,80 m;
    • vekse i høgda
  2. nivå i høve til eit lågare nivå
    Døme
    • flyet taper høgd
  3. stad eller nivå høgt oppe;
    høgare luftlag
    Døme
    • sveve i høgda
  4. terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden;
  5. høgareliggjande strøk eller lende
    Døme
    • feire påske i høgda
  6. i idrett: høgdehopp
    Døme
    • hoppe høgd;
    • han var best i høgd
  7. horisontal avdeling av noko;
    Døme
    • bu i andre høgda;
    • hus på tre høgder
  8. i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen eller i ei røyst;
    jamfør tonehøgd
  9. grad av storleik, utvikling eller liknande
    Døme
    • prisane når nye høgder;
    • vere på høgda av karrieren;
    • han har ikkje vore heilt på høgda i det siste

Faste uttrykk

  • høgd over havet
    fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata;
    forkorta hoh.
    • 1000 meters høgd over havet
  • i høgda
    • oppetter
      • byggje i høgda;
      • klatre i høgda
    • i høgareliggjande strok
      • det ligg snø i høgda
    • ikkje meir enn;
      maksimalt, høgst
      • dette har i høgda akademisk interesse;
      • det tek i høgda to timar
  • på høgd med
    • like god;
      jamgod
      • han var på høgd med dei beste
    • på omtrent same breiddegrad som
  • på høgd med situasjonen
    i stand til å ha kontroll
    • ho kjende seg på høgd med situasjonen;
    • han er ikkje på høgd med situasjonen
  • ta høgd for
    ta med i vurderinga, i planlegginga
    • det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; samanheng med dreie

Tyding og bruk

  1. tynn snor av tekstil eller anna materiale
    Døme
    • sy med nål og tråd;
    • træ i tråden;
    • spinne ein tråd av ull
  2. samanheng i ei historie, utvikling, ein diskusjon eller liknande;
    jamfør raud tråd
    Døme
    • eg finn ingen tråd i framstillinga;
    • nøste opp dei viktigaste trådane i historia
  3. nettstad, chat eller anna digitalt forum der ein kan diskutere eit særskilt emne;
    Døme
    • på jobben har vi ein felles tråd for sosiale sprell;
    • mange melde seg på i tråden om formuesskatt

Faste uttrykk

  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • i tråd med
    i samvar med;
    som følgje av
    • leve i tråd med eigne verdiar;
    • vedtaket er heilt i tråd med reglane
  • knute på tråden
    usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
    mellombels uvenskap
    • det er knute på tråden mellom familiane;
    • diplomatiske knutar på tråden
  • laus tråd
    uoppklara omstende eller spor
    • drapsvåpenet er framleis ein laus tråd;
    • historia har mange lause trådar
  • lett på tråden
    som har mange seksualpartnarar;
    promiskuøs
  • miste tråden
    gå surr i samanhengen
    • miste tråden i resonnementet
  • på tråden
    i andre enden i ein telefonsamtale
    • ha mormor på tråden
  • samle trådane
    setje saman den overordna samanhengen i noko basert på mange ulike opplysningar
    • forsøkje å samle trådane frå litteraturhistoria;
    • vi må få samla trådane i saka
  • slå på tråden
    ringje opp;
    telefonere
  • ta opp tråden
    byrje att med noko ein har gjort tidlegare
    • ta opp tråden frå førre møte;
    • ta opp att tråden med den årlege teltturen
  • trekkje i trådane
    dirigere eller kontrollere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
    • trekkje i trådane i det kriminelle miljøet
  • utan ein tråd
    heilt naken

tind, tinde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tindr

Tyding og bruk

  1. takk (2 i reiskap
    Døme
    • tindane i ein kam;
    • gaffel med fem tindar
  2. høg og kvass fjelltopp
    Døme
    • tindane i Jotunheimen
  3. i overført tyding: øvste nivå i ei utvikling eller i eit hierarki
    Døme
    • vere på veg mot maktas tindar;
    • nå dei høgaste tindar i karrieren

spor 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spor

Tyding og bruk

  1. synleg avtrykk eller merke på bakken (eller anna underlag) etter menneske, dyr eller køyretøy som har gått eller passert på annan måte;
    Døme
    • sjå ferske spor etter bjørn;
    • sjå spor etter gummistøvlar i søla;
    • det var djupe spor etter traktoren på jordet
  2. veg (1) i form av skjenegang, (preparert) skiløype eller liknande
    Døme
    • godstoget gjekk av sporet;
    • gå i nypreparerte spor
  3. i overført tyding: gang i utvikling;
    Døme
    • få samtala over i eit anna spor
  4. synleg teikn eller rest;
    Døme
    • finne spor etter gamle buplassar;
    • politiet fann få spor på åstaden
  5. i overført tyding: preg som noko har etterlate;
    teikn
    Døme
    • spor av mismot;
    • boka ber spor av at forfattaren har slite med stoffet
  6. i overført tyding: etterverknad
    Døme
    • dei byrja å sjå spor av satsinga på feltet
  7. renne til å setje noko inn i
    Døme
    • sporet på eit skruehovud
  8. seksjon (med ein melodi) på vinylplate, cd eller liknande
    Døme
    • ei vinylplate med ti spor
  9. eitt av fleire felt for lydopptak i bandspelar eller digital programvare som rommar éi einskild stemme eller eitt einskilt instrument
    Døme
    • ein bandspelar med åtte spor

Faste uttrykk

  • ikkje det spor
    ikkje i det heile teke;
    ikkje det minste
    • eg har ikkje det spor lyst;
    • han vart ikkje det spor sint
  • setje på sporet
    vise veg, hjelpe til rette
  • setje spor
    ha stor innverknad og bli hugsa
    • ho var ei kvinne som sette djupe spor etter seg

tektonisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå latin tectonicus, ‘som gjeld bygging’, av gresk tektonikos, av tekton ‘tømrar, byggmeister’; jamfør arkitekt

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller har samanheng med oppbygging, rørsle og utvikling av jordskorpa
    Døme
    • tektonisk rørsle;
    • tektoniske endringar i jordskorpa
  2. i arkitektur og kunst: som gjeld formgjeving der ein medvite smelter saman dei einskilde ledda til ein heilskap
    Døme
    • husa har ei karakterfull, tektonisk form

Faste uttrykk

  • tektonisk plate
    del av jordas ytste lag som jordskorpa er bygd opp av, ifølge platetektonikken

sekstiårs

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som varer eller har vart i 60 år;
    Døme
    • ein sekstiårs syklus;
    • 60-års vidare utvikling av eigedomsmarknaden
  2. som er 60 år gammal;
    Døme
    • ei sekstiårs kvinne;
    • ein 60-års mann stod framfor henne

seismikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk seismos ‘jordskjelv’

Tyding og bruk

  1. tilhøve i jordskorpa, særleg med tanke på variasjonar i typar av bergarter og sediment
    Døme
    • seismikken på staden
  2. metode for å kartleggje geologiske strukturar med å bruke lydbølgjer
    Døme
    • i oljeleitinga i havet bruker dei seismikk;
    • utvikling av avansert seismikk

Faste uttrykk

  • skyte seismikk
    gjere seismiske målingar med kontrollerte eksplosjonar

scientologi, sientologi

substantiv hankjønn

Uttale

sientologiˊ

Opphav

av engelsk scientology; av latin scientia ‘vitenskap’ og -logi

Tyding og bruk

omstridd religiøs rørsle der åndeleg sjølvutvikling og reinkarnasjon står sentralt
Døme
  • kursverksemd og testing av åndeleg utvikling er stor del av scientologien;
  • nokre meiner at scientologi berre er ein kynisk kult

tregleik, treigleik

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -leik

Tyding og bruk

  1. det at noko går langsamt;
    Døme
    • ulykka førte til tregleik i trafikken
  2. noko som gjer at ei utvikling går sakte
    Døme
    • det finst ein tregleik i systemet
  3. i fysikk: motstand mot endring i sin eigen rørsletilstand
    Døme
    • alle gjenstandar har ein viss tregleik