Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

uttale 2

uttala

verb
kløyvd infinitiv: uttala

Opphav

jamfør tale (2

Tyding og bruk

lage språklydar;
Døme
  • uttale ordet korrekt

Faste uttrykk

  • uttale seg
    seie meininga si
    • uttale seg om aktuelle spørsmål
Artikkelside

uttale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å uttale (2;
    måte å uttale på;
    Døme
    • tydeleg uttale;
    • ha rett uttale;
    • uttalen av stadnamn
  2. det å uttale seg;
    Døme
    • kome med ein uttale om saka
Artikkelside

synsar

substantiv hankjønn

Opphav

av synse

Tyding og bruk

person som ofte uttaler seg offentleg om ymse saker, ofte på svakt eller vaklande grunnlag
Artikkelside

sokneråd

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

råd (3, 3) som har ansvaret for det kristelege livet i ein kyrkjelyd og som uttaler seg om kyrkjelege saker
Artikkelside

provokatør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som (medvite) handlar eller uttaler seg på ein slik måte at det provoserer andre
    Døme
    • kunstnaren er ein kjend provokatør
  2. person som oppmodar til ulovlege handlingar;
    Døme
    • politiet har arrestert ein provokatør
  3. person som er leigd for å skaffe fram påskot for å setje i verk straffetiltak eller liknande
    Døme
    • Gestapo nytta provokatørar
Artikkelside

kannestøypar

substantiv hankjønn

Opphav

i tydinga ‘kunnskapslaus person’ etter Holberg-komedien Den politiske Kandestøber

Tyding og bruk

  1. i eldre tid: handverkar som lagar kanner og liknande (av tinn)
  2. kunnskapslaus person som uttaler seg skråsikkert om (politiske) saker
Artikkelside

skrikhals

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person, særleg barn, som stadig skrik
  2. dyr eller fugl som skrik mykje
  3. person som uttaler seg høgt og mykje
Artikkelside