Nynorskordboka
provokatør
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein provokatør | provokatøren | provokatørar | provokatørane |
Tyding og bruk
person som provoserer, som eggjar til ulovlege handlingar;
person som er leigd til å skaffe fram påskot for å setje i verk straffetiltak eller liknande
Døme
- Gestapo nytta provokatørar