Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

utru 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. falsk tru, villfaring
    Døme
    • reinske ut utrua
  2. vond tru, mistanke
    Døme
    • ha utru til nokon

utru 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje tru(fast), upåliteleg, trulaus, svikefull, uærleg
    Døme
    • utrue tenarar
  2. trulaus mot ektemaken ved at ein har (seksuelt) forhold til ein annan
    Døme
    • vere utru mot ektemaken

horn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt horn

Tyding og bruk

  1. utvokster av keratin på hovudet hos visse hovdyr
    Døme
    • kyr kan ha horn;
    • oksen tok han på horna og slengde han bortover
  2. hardvoren substans som horn (1) er laga av;
    Døme
    • knappar av horn;
    • vere hardt som horn
  3. gjenstand laga av horn av ku eller liknande
    Døme
    • blåse i horn;
    • drikke av hornet
  4. ting som liknar eller opphavleg likna horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktforma opning
    Døme
    • han spelar horn i korpset
  6. lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
    Døme
    • vi åt horn med ost til kvelds
  7. brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut eller liknar eit horn
    Døme
    • Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg;
    • segle rundt Kapp Horn;
    • landa på Afrikas Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som liknar obo, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
  • få horn
    bli bedregen av nokon
  • ha eit horn i sida til
    bere nag til nokon
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine;
    jamfør sjuande far i huset
    • vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
  • renne/stange horna av seg
    ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
    • ho må få stange horna av seg medan ho er ung;
    • stormen har rent horna av seg
  • setje horn på
    vere utru (2 mot
  • ta tyren/oksen ved horna
    gå rett på vanskane
  • trekkje horna til seg
    slutte å vise motvilje

ekteskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samliv mellom to personar, bygd på rettsleg bindande avtale med offentleg status;
Døme
  • inngå ekteskap;
  • leve i ekteskap;
  • begge hadde tidlegare ekteskap bak seg

Faste uttrykk

  • bryte ekteskapet
    vere utru
  • løyse opp ekteskapet
  • papirlaust ekteskap
    avtalt samliv utan vigsel;
    sambuarforhold

bryte ekteskapet

Tyding og bruk

vere utru;
Sjå: ekteskap

kyskleiksbelte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

innretning som vart brukt i mellomalderen for å hindre ei kvinne i å vere utru

setje horn på

Tyding og bruk

vere utru (2 mot;
Sjå: horn

hanrei

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk hanerei, hanreyge ‘kastrert hane med avskorne sporar festa i kammen’, av rein; jamfør nederlandsk ruin ‘kastrert hest’

Tyding og bruk

ektemann som kona har vore utru mot

utruskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere utru
Døme
  • utruskap i tenesta;
  • økonomisk utruskap;
  • skilsmisse på grunn av utruskap

utrugen

adjektiv

Tyding og bruk