Avansert søk

1944 treff

Nynorskordboka 1944 oppslagsord

utan 1

subjunksjon

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår;
    med mindre, viss ikkje
    Døme
    • eg reiser ikkje utan du blir med;
    • det var ikkje dans i bygda utan ho møtte opp som den fyrste
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing;
    sjølv om ikkje, enda ikkje
    Døme
    • mange har blitt sjuke utan vi har oppdaga det;
    • ho høyrde kva han sa utan ho forstod kva han meinte

Faste uttrykk

  • utan at
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår;
    dersom ikkje, med mindre
    • eg reiser ikkje utan at du blir med;
    • arbeidet er solid utan at det er særleg spennande

utan 2

preposisjon

Opphav

norrønt útan

Tyding og bruk

  1. som ikkje har;
    som manglar;
    fri for, skild frå, ikkje (utstyrt) med
    Døme
    • gå utan hatt;
    • utan mat og pengar;
    • greie seg godt utan pause;
    • byggje utan løyve
  2. som ikkje førekjem eller inntreffer;
    med fråvære av
    Døme
    • eit tiltak utan mål og meining;
    • sitje stille utan å seie noko;
    • jobbe utan stopp;
    • svare utan å nøle;
    • leite utan å finne noko
  3. med manglande nærvære eller deltaking av
    Døme
    • dei drog på ferie utan ungane;
    • ho kunne ikkje leve utan sambuaren;
    • få leike utan vaksne
  4. bortsett frå, utanom
    Døme
    • alle var der utan han;
    • ho bad alle utan meg
  5. inn frå, innover frå
    Døme
    • utan havet
  6. på utsida av
    Døme
    • utan døra

Faste uttrykk

  • både innan og utan
    både på innsida og på utsida
  • utan tvil
    heilt sikkert
  • utan vidare
    utan betre grunn

uavhengig av

Tyding og bruk

utan omsyn til;
Sjå: uavhengig
Døme
  • eg reiser, uavhengig av vêret;
  • uavhengig av om du vil eller ikkje, må du gjere leksene dine

uavhengig

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er avhengig;
som står fritt;
sjølvstendig, fri
Døme
  • eit uavhengig rike;
  • politisk uavhengige grupper;
  • vere økonomisk uavhengig
  • brukt som substantiv:
    • han representerer dei uavhengige

Faste uttrykk

  • uavhengig av
    utan omsyn til;
    uansett (1) om
    • eg reiser, uavhengig av vêret;
    • uavhengig av om du vil eller ikkje, må du gjere leksene dine

forordning

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk; av ordne

Tyding og bruk

  1. lovbod frå ei myndigheit
    Døme
    • ei forordning frå keisaren
  2. i Danmark-Norge 1537–1814: allminneleg lov gjeven av kongen til heile folket;
    til skilnad frå reskript
    Døme
    • kongeleg forordning
  3. i EU-rett: juridisk dokument som gjeld som ei lov i dei einskilde landa utan å vere vedteken der
    Døme
    • ei forordning for EU;
    • forordninga om handel som kryssar grensene

førehandsdøme, førehandsdømme

førehandsdøma, førehandsdømma

verb

Tyding og bruk

felle dom i ei sak utan å kjenne saka skikkeleg eller før det er felt ein rettsdom
Døme
  • pressa har førehandsdømt den mistenkte

linje, line 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin linea, av linum ‘lin’, opphavleg ‘tråd av lin’; jamfør line (1

Tyding og bruk

  1. (tenkt) strek, smal stripe
    Døme
    • ei skriveblokk med linjer;
    • ei prikka linje;
    • han gjekk i ei rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: storleik med berre éin dimensjon
    Døme
    • trekkje ei bein linje mellom to punkt
  3. omriss eller kontur som dannar ei (tenkt) linje (1) langs ytterkantane av noko
    Døme
    • linjene i landskapet;
    • ein bil med fine linjer
  4. vassrett rad eller rekkje av ord, tal, notar eller liknande
    Døme
    • eit vers på fire linjer;
    • send meg nokre linjer om korleis du har det!
    • du finn svaret på nedste linja
  5. rad, rekkje eller sjikt av personar, einingar eller liknande
    Døme
    • soldatane stod oppstilte på linje ved sida av kvarandre;
    • dette plasserer oss i fremste linje internasjonalt
  6. rekkje oppover eller nedover i generasjonane av skyldfolk;
    slektsgrein
    Døme
    • stamme frå nokon i rett nedstigande linje
  7. kopling mellom hendingar, fenomen og liknande
    Døme
    • trekkje ei linje frå oppvekst til eigen måte å oppdra barn på
  8. kanal eller samband som gjer kommunikasjon mogleg;
    Døme
    • brot på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Døme
    • føre ei politisk restriktiv linje;
    • leggje seg på ei nøktern linje i tingingane;
    • ha klare linjer for korleis dei skal ta seg av slike saker
  10. i forsvaret: mobiliseringsstyrke av dei 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til skilnad frå landvern
  11. eldre nemning for studieretning
    Døme
    • dei mest populære linjene ved skulen;
    • tilby både praktiske og teoretiske linjer
  12. i bunden form: ekvator
    Døme
    • passere linja
  13. gammalt lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knytt til produksjonen; jamfør stab (2)
  • halde linja
    vente eller halde fram med å lytte i telefonen
    • eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • over heile linja
    for alle;
    blant alle utan unntak
  • på linje med
    1. på same måte som
      • bli kvalifisert på linje med alle andre
    2. jamgod med
      • båttrafikken er ein transportveg på linje med vegar og jernbaner
  • stamme frå nokon i like linje
    nedstamme direkte gjennom berre mannlege ledd (10)
  • vere på linje
    ha same syn
    • dei er heilt på linje i denne saka

filter

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk filtre, opphavleg germansk; samanheng med filt

Tyding og bruk

  1. porøst stoff som væske eller gass blir send gjennom for å bli reinska for partiklar eller liknande
    Døme
    • sigarett med filter
  2. plate eller liknande som held tilbake eller dempar visse fargestrålar
  3. programvare som stoppar uynskt innhald
  4. i overført tyding: dempar, vern
    Døme
    • fortelje sanninga utan filter;
    • eit filter mot vondskapen

fyr 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg forkorting av lågtysk firburs ‘handverkssvein utan arbeid’

Tyding og bruk

mann, kar
Døme
  • ein flink fyr;
  • du er meg ein fin fyr;
  • ein ekkel fyr;
  • å, den fyren!

fant

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fantr, gjennom lågtysk, frå italiensk fante ‘ung gut, tenar, soldat’; jamfør infanteri

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere seg til fant for lite
  2. utdatert og nedsetjande nemning for tater (1)

Faste uttrykk

  • fattig fant
    fattig person
  • raka fant
    utan pengar;
    heilt blakk
    • eg var raka fant og måtte pante flasker;
    • fotballklubben er raka fant
  • spare seg til fant
    spare på ein slik måte at ein ikkje har råd til noko