Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

ufrivillig, ufriviljug

adjektiv

Tyding og bruk

  1. mot eigen vilje, motvillig
    Døme
    • ufriviljug fangenskap
  2. Døme
    • ein ufriviljug dukkert;
    • han er ufriviljug komisk
Artikkelside

pollusjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin polluere ‘gjere urein’

Tyding og bruk

  1. ufrivillig sædavgang (i søvne)
  2. ureining, særleg om industriutslepp i atmosfæren
Artikkelside

nystagmus

substantiv hokjønn

Uttale

nystˊagmus

Opphav

frå gresk nystagmos ‘søvnig’

Tyding og bruk

ufrivillig rytmisk rørsle av augeeplet;
til skilnad frå lemus
Artikkelside

hands

substantiv hankjønn

Uttale

hæns; hens

Opphav

frå engelsk ‘hender’

Tyding og bruk

i fotball: ulovleg kontakt med ballen med hand eller arm
Døme
  • gjere hands;
  • ufrivillig hands;
  • døme hands
Artikkelside

fruktbarheitsbehandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

behandling av ufrivillig barnløyse ved assistert befrukting;
Artikkelside

fertilitetsklinikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

klinikk der ein undersøkjer ufrivillig barnløyse og gjev fertilitetsbehandling
Døme
  • etter å ha prøvd å få barn i fleire år oppsøkte paret ein fertilitetsklinikk
Artikkelside

fertilitetsbehandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

behandling av ufrivillig barnløyse ved assistert befrukting
Døme
  • gå gjennom fertilitetsbehandling
Artikkelside

deltidstilsett

adjektiv

Tyding og bruk

som er tilsett i redusert stilling
Døme
  • ein deltidstilsett bibliotekar
  • brukt som substantiv
    • mange deltidstilsette jobbar ufrivillig deltid;
    • bedrifta har behov for fleire deltidstilsette
Artikkelside

urinal

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå engelsk; eller fransk

Tyding og bruk

  1. offentleg toalett der ein kan late vatnet;
  2. skål eller kum til å late vatnet i
  3. behaldar til å samle urin i ved ufrivillig urinering
Artikkelside

ulykkefugl, ulukkefugl, ulukkesfugl, ulykkesfugl

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. fugl som varslar ulykke
  2. person som (ufrivillig) valdar ulykke
  3. person som ofte er ute for ulykker eller uhell
Artikkelside
Side 1 av 2