Avansert søk

184 treff

Nynorskordboka 184 oppslagsord

type 2

typa

verb

Tyding og bruk

slå fast typen av
Døme
  • type smittestoff;
  • type blod

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. kategori av fleire individ, ting eller fenomen med sams kjenneteikn eller eigenskapar;
    (typisk) representant for ein slik kategori;
    slag (2, art, variant
    Døme
    • ein ny type syklar;
    • alle typar av ost;
    • ski av gammal type;
    • den typen folk liker eg ikkje
  2. person som er ein typisk representant for ei gruppe
    Døme
    • han er typen på ein vellykka forretningsmann;
    • ho er ikkje min type
  3. særmerkt og forenkla person (2) i litteratur, film eller liknande
    Døme
    • eventyra har gjerne typar
  4. kar (1, 1), fyr (1 (med påfallande trekk)
    Døme
    • han er ein underleg type;
    • han er litt av ein type;
    • nokre skumle typar
  5. mannleg kjærast
    Døme
    • få seg type;
    • kva heiter typen hennar?
  6. i typografi: støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande;
    trykt skriftteikn
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen;
    • skrift i feite typar

treningsform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

form (3) for eller type trening
Døme
  • finne ei treningsform som passar for alle

weasel

substantiv hankjønn

Uttale

viˊsel

Opphav

frå engelsk ‘røyskatt’; same opphav som vesel

Tyding og bruk

om eldre forhold: terrenggåande, militært beltekøyretøy av amerikansk type

våpensystem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

våpen av ein viss type med alt det utstyret som trengst for å ta våpenet i bruk
Døme
  • utvikle eit nytt våpensystem som byggjer på fjernstyring

våpenslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bruke ulike våpenslag
  2. Døme
    • alle våpenslag var med i paraden

villsau

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

utegangarsau som stammar frå ein forvilla type spælsau

vemjeleg, vemmeleg

adjektiv

Opphav

samanheng med vammel og vemjast

Tyding og bruk

  1. som gjev eit sterkt ubehag;
    Døme
    • kjenne ei vemjeleg lukt;
    • osten var full av vemjeleg makk;
    • høyre ein skingrande og vemjeleg lyd
  2. som er plagsam eller ekkel å ha med å gjere;
    Døme
    • møte på ein vemjeleg type;
    • hamne i ein vemjeleg situasjon

snusleppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

overleppe som synleg bular ut fordi ho har snus (2) under seg
Døme
  • ein smørblid type med diger snusleppe

snurrig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

som vekkjer undring;
Døme
  • ein snurrig type;
  • snurrige påfunn