Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
9
oppslagsord
trille
3
III
trilla
verb
Vis bøying
Opphav
Tyding og bruk
flytte, røre seg bortetter eit underlag med ei svivande rørsle
;
rulle
(
2
II)
,
svive
(
2
II)
Døme
ballen trillar over golvet
;
steinen trilla nedetter skråninga
falle
eplet trilla or den fulle kassa
strøyme
tårene trilla nedetter kinna
la rulle, skyve rundt
;
skyve på hjul
Døme
trille ball
;
trille ei tønne
;
trille ei vogn
frakte, føre på trillebår
Døme
trille stein, torv
Artikkelside
trille
4
IV
trilla
verb
Vis bøying
Opphav
italiensk
trillare
, kanskje
samanheng
med
III trille
Tyding og bruk
syngje, spele triller
songarinna var god til å trille
;
fuglane trilla og song
i
presens partisipp
:
ein trillande lått
–
ein lått som minner om triller
Artikkelside
trille
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
trille
(
3
III)
Tyding og bruk
trillebår
i
eldre
tid: lett firhjula hestevogn
Døme
køyre i trille
lett
sportsvogn
(1)
Artikkelside
trille
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
italiensk
trillo
Tyding og bruk
i
musikk
: snøgt skifte mellom ein hovudtone og tonen over
Døme
slå triller
Artikkelside
krone
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
krúna
,
gjennom
lågtysk
og
latin
corona
‘krans, ring’
;
frå
gresk
opphavleg ‘noko krumma’
Tyding og bruk
ring-
eller
hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
Døme
kongen hadde krone på hovudet
;
brura er pynta med krone og sølv
som etterledd i ord som
brurekrone
kongekrone
kongemakt
(2)
Døme
gjere krav på krona
;
krona åtte mykje jord
topp(del), øvste punkt
Døme
setje krone på ei tann
som etterledd i ord som
murkrone
tannkrone
gevir
Døme
ein hjort med krone
isse
Døme
barbere håret på krona
indre krans av blad på blomsterdekke
Døme
blomsteren har raude blad på toppen av krona
greiner og blad på tre med høg, naken stamme
Døme
treet er tett i krona
som etterledd i ord som
furukrone
del mellom hov og
kode
(
1
I)
hos hest
mynteining i Skandinavia og på Island
;
forkorta
kr
Døme
1 krone = 100 øre
;
betale tusen kroner
;
danske kroner
kronestykke
Døme
krona trilla over golvet
myntside med bilete av ei
krone
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
kaste mynt og krone
avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
krona på verket
det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside
innunder
preposisjon
Tyding og bruk
(inn) under
;
bort under
Døme
ballen trilla innunder bilen
brukt som
adverb
:
han gjekk innunder for regnet
(inne) under
;
borte under
Døme
endeleg var dei innunder tak
like før
Døme
innunder jul kom snøen
Artikkelside
langflat
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utstrekt med nesten vassrett kropp
Døme
liggje langflat på magen og sole seg
;
dei sprang så fort at dei låg langflate i målområdet
;
publikum låg langflate og lo så tårene trilla
Faste uttrykk
leggje seg langflat
ta på seg skulda for noko
leiaren la seg langflat og sa seg lei for rotet
Artikkelside
kast i kast
Tyding og bruk
rundt og rundt
;
Sjå:
kast
Døme
ho trilla kast i kast ned trappa
Artikkelside
kast
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kast
;
jamfør
kaste
(
2
II)
Tyding og bruk
det å
kaste
(
2
II
, 1)
Døme
kast med stor ball
;
eit langt kast
som etterledd i ord som
spydkast
terningkast
lengd ein kan kaste
Døme
bu berre eit kast frå kvarandre
;
ho vann med eit kast på 78 meter
som etterledd i ord som
steinkast
det å setje not eller kaste snøre i vatn eller sjø
;
steng
(1)
Døme
eit godt kast
;
dei fekk makrell på kvart kast
brå rørsle
;
rykk
;
støyt
(4)
Døme
eit kast med nakken
som etterledd i ord som
vindkast
det å leggje eller kaste tau, tråd eller liknande rundt noko
;
omgang
(
1
I
, 1)
;
tørn
(
2
II
, 2)
Døme
eit kast på nåla
;
eit kast rundt ein påle
hopp med vending, særleg i dans
som etterledd i ord som
hallingkast
rundkast
plagg eller tørkle til å slengje på seg
;
sjal
(1)
basketak
(1)
;
dyst
,
samanstøyt
Døme
kome i kast med bjørnen
;
han hadde vore i kast med naboen
dyngje eller haug som er kasta i hop
;
verp
stad til å leggje ting på, særleg om ei hylle på sida av skorsteinen
Faste uttrykk
gje seg i kast med
gå i gang med
kast i kast
rundt og rundt
ho trilla kast i kast ned trappa
Artikkelside