Avansert søk

Nynorskordboka 30 oppslagsord

trette 2

tretta

verb

Opphav

norrønt þræt(t)a

Tyding og bruk

seie (kvarandre) imot;

ha ordstrid;

kivast, krangle

Døme

trette om barneoppsedinga

trette 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þræt(t)a; av trette (

Tyding og bruk

kiv, kjekl, krangel;

munnhoggeri, ordstrid

Døme

liggje i trette om ei grenselinje

krangle

krangla

verb

Opphav

jamfør norrønt kranga ‘slepe seg fram’; i tyding 3 frå svensk

Tyding og bruk

trette (2, kjekle;
yppe til strid;
lage bråk
Døme
- krangle og kjekle;
- krangle om betalinga
slite eller ta seg fram med møde
Døme
- krangle seg opp til huset
ikkje verke eller fungere skikkeleg;
fuske (2)
Døme
- motoren kranglar;
- ryggen har begynt å krangle

ordkrig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hard ordveksling;

trette (, ordstrid

ordstrid

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(hardt) ordskifte;

feide (, 1), trette (

munnhoggeri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kjekling, trette (

krangel

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

trette (, uvenskap;

Døme

kome i krangel med nokon;
juridisk krangel

krige

kriga

verb

Opphav

av lågtysk krigen

Tyding og bruk

føre krig (1)
Døme
- småstatane kriga stadig
liggje i strid;
trette, krangle
Døme
- krige med grannane
tevle skarpt;
konkurrere
Døme
- krige om førsteplassen

klammeri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk , av klammer ‘larm’; samanheng med glam (

Tyding og bruk

Døme

kome i klammeri med nokon

kjekle

kjekla

verb

Opphav

av lågtysk kekelen, av ‘kjake’

Tyding og bruk

trette (, krangle (1)

Døme

kjekle om noko

Side 1 av 3

Resultat per side: