Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 42 oppslagsord

tradisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin av tradere

Tyding og bruk

  1. det som særleg munnleg blir ført vidare frå slekt til slekt, til dømes i folkeminne, segner og truer;
    jamfør folklore
    Døme
    • etter tradisjonen var haugen ei vikinggrav;
    • samle inn tradisjonar både frå folkedikting og folkemusikk;
    • eit område med rike tradisjonar
  2. sed og skikk;
    fast skikk;
    hevdvunnen gjerd;
    Døme
    • for mange er det tradisjon å gå i kyrkja på dei store høgtidene;
    • julefeiringa er ein gammal tradisjon;
    • det var tradisjon å skipe til haustfest i laget;
    • tradisjonen tru vekte russen lærarane om morgonen 17. mai;
    • somme rettsavgjerder må byggje på tradisjon
  3. førebilete, skule (1, 4)
    Døme
    • dikttolkingane hennar skapte tradisjon

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vørdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (2)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gi resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg åt
    fare åt, te seg
    • bere seg merkeleg åt
  • bere seg
    • jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    • svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk

påskeveke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i kristen tradisjon: veke som tek til første påskedag
    Døme
    • i kyrkjeåret er påskeveka ei festveke
  2. veke frå og med palmesøndag til og med første, eventuelt òg andre, påskedag;

overlevering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det som særleg munnleg blir ført vidare frå ættledd til ættledd;
    Døme
    • vi kjenner segna i fleire munnlege overleveringar

presupponere

presupponera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør pre- og supponere

Tyding og bruk

leggje til grunn;
gå ut frå;
føresetje, underforstå
Døme
  • omgrepet tradisjon presupponerer noko langvarig

pare

para

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tysk paaren; av par (1

Tyding og bruk

  1. ordne parvis;
    stille eller setje saman to delar
    Døme
    • pare sokkar
    • brukt som adjektiv:
      • nyrene er eit para organ
  2. la husdyr gjennomføre kjønnsakt;
    krysse dyr med kvarandre
    Døme
    • pare purker med rånar
  3. i overført tyding: knyte saman
    Døme
    • tradisjon para med eleganse

Faste uttrykk

  • pare beina
    • bruke beina riktig, til dømes i ein fotballkamp
      • han para beina og fekk ballen i mål
    • gjere seg i stand til å ordne noko
      • ein må få til å pare beina slik at det vert kompetanse ut av det
  • pare seg
    gjennomføre kjønnsakt
    • sauene parar seg om hausten

læretradisjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

overlevert kunnskap om ein teori eller ei lære (1, 3);
Døme
  • den rettsvitskaplege læretradisjonen

nasjonal minoritet

Tyding og bruk

folkegruppe med lang historisk tilknyting til eit land som staten har forplikta seg til å stø i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk;
Sjå: minoritet
Døme
  • nasjonale minoritetar i Noreg er jødar, romanifolk/taterar, romar, kvener og skogfinnar

minoritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin minoritas; av latin minor ‘mindre’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i minoritet
  2. gruppe som utgjer eit mindretal av folket i eit land
    Døme
    • etniske minoritetar;
    • den kurdiske minoriteten i Tyrkia

Faste uttrykk

  • nasjonal minoritet
    folkegruppe med lang historisk tilknyting til eit land som staten har forplikta seg til å stø i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk
    • nasjonale minoritetar i Noreg er jødar, romanifolk/taterar, romar, kvener og skogfinnar

mattradisjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tradisjon som gjeld mat