Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

tråkk 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med trakk, tre (3, trø (1; trø (3 og trå (4

Tyding og bruk

  1. stad der det er trakka mykje
  2. gardsplass, tun (nærmast trammen)
    Døme
    • gå ut på tråkka

trakk, tråkk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt traðk, traðkr

Tyding og bruk

  1. det å trakke (1);
    gang att og fram;
    Døme
    • eit stendig trakk utanfor døra;
    • eit fælt trakk av turistar
  2. opptrakka spor av dyr eller menneske;
    Døme
    • trakk etter haren
  3. Døme
    • trakket utfor døra

tråkk 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. tramping, gåing (1, trakk
    Døme
    • det er mykje tråkk i dørene;
    • høyre tråkk
  2. opptrakka veg, stig
    Døme
    • følgje eit tråkk

trakke, tråkke

trakka, tråkka

verb

Opphav

av trø (3

Tyding og bruk

  1. setje foten mot eit underlag;
    gå og trø (3, 1) (på same staden)
    Døme
    • hesten stod og trakka og ville av stad
  2. flytte på seg til fots;
    vere i stadig rørsle att og fram
    Døme
    • gå og trakke i dørene
  3. stampe eller jamne med føtene
    Døme
    • trakke høylasset;
    • trakke ned graset;
    • trakke unnarennet i ein hoppbakke;
    • det er trakka veg i snøen
  4. setje foten på eller i noko
    Døme
    • trakke på pedalane;
    • ho trakkar på gassen;
    • ungane trakka i sølepyttane

Faste uttrykk

  • trakke i salaten
    gjere eller seie noko uhøveleg;
    dumme seg ut
  • trakke opp
    lage spor eller veg i terrreng eller snø
    • trakke opp ein sti;
    • han trakka opp ei skiløype
  • trakke over
    setje foten feil slik at ein skar okla
  • trakke på
    behandle nokon dårleg og nedverdigande
    • ho trakkar på folk;
    • han kjende seg trakka på;
    • ein må ikkje la seg trakke på;
    • dei ville ikkje bli trakka på

tråkke

tråkka

verb

Tyding og bruk

Døme
  • tråkke ein på tærnesjå (1;
  • tråkke ned åkeren;
  • tråkke veg i snøen;
  • tråkke (i) unnarennet;
  • tråkke høylasset

Faste uttrykk

  • ikkje la seg tråkke på
    stå mot dominering el. hersing

sti 2, stig 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stígr; samanheng med stige (2

Tyding og bruk

smal veg (trødd opp av folk eller dyr);
Døme
  • det går ein sti over fjellet

Faste uttrykk

  • halde stien sin rein
    te seg ulasteleg

renn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av renne (3 og renne (4

Tyding og bruk

  1. det å renne av garde;
    springing, farting;
    tilstrøyming;
    Døme
    • renn på dørene;
    • det var eit evig renn av turistar i byen
  2. tevling på ski eller skeiser
    Døme
    • rennet vart utsett på grunn av snømangel

Faste uttrykk

drog 1, dròg

substantiv hokjønn

Opphav

av dra

Tyding og bruk

  1. seinvoren, lat eller doven person;
    Døme
    • ei fæl drog
  2. Døme
    • ei dròg med ungar
  3. kort slede, særleg til stein
  4. mengd eller last som ein dreg i ein gong
  5. stad der ein dreg noko;
  6. liten dal;

elgtråkk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • elgtråkket går ved motorvegen

råk 2

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt klaufrák ‘fedriving, burekster’; samanheng med reke (3

Tyding og bruk