tjuv
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt þjófrTyding og bruk
- person som stel eller har stole noko
Døme
- tjuven angra seg og leverte tilbake tjuvgodset;
- tjuv trur at kvar mann stel
- som etterledd i ord som
- innbrotstjuv
- lommetjuv
- stykke av brend lysveik som har falle ned og får lyset til å renne
Døme
- tjuv i lyset