Nynorskordboka
tjuvkjenne
tjuvkjenna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tjuvkjennaå tjuvkjenne | tjuvkjenner | tjuvkjende | har tjuvkjent | tjuvkjenn! |
| tjuvkjente |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tjuvkjend + substantiv | tjuvkjent + substantiv | den/det tjuvkjende + substantiv | tjuvkjende + substantiv | tjuvkjennande |
| tjuvkjent + substantiv | den/det tjuvkjente + substantiv | tjuvkjente + substantiv | ||
Tyding og bruk
kalle (nokon) for tjuv
Døme
- bli tjuvkjend – bli skulda for tjuveri