Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

tim

substantiv hankjønn

Opphav

av timje

Tyding og bruk

Artikkelside

time 2

tima

verb

Opphav

norrønt tíma, samanheng med I time

Tyding og bruk

  1. få seg til, gidde, idast
    Døme
    • ho timde ikkje gjere noko
    • unne (seg), ha råd til
      • han timde ikkje ete
  2. plage, gnage, tære, gå inn på
    Døme
    • kva er det som timer deg?
Artikkelside

time 3

tima

verb

Opphav

kanskje omlaga av kime (2; etter time (1

Tyding og bruk

Artikkelside

taime, time 4

taima, tima

verb

Uttale

taime

Opphav

engelsk

Tyding og bruk

setje opp ein tidsplan for korleis ein skal avvikle (eit arrangement eller liknande)
Døme
  • turneen var godt tima
Artikkelside

timje

timja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

kanskje opphavleg ‘føye saman’, samanheng med tømmer

Tyding og bruk

sjå, ane langt borte, skimte
Døme
  • vi kom så langt ut at vi timde ikkje landet
Artikkelside

team

substantiv inkjekjønn

Uttale

tim

Opphav

engelsk

Tyding og bruk

gruppe av personar som arbeider for å nå eit mål saman;
(arbeids)lag
Døme
  • legeteam;
  • setje saman eit godt team
Artikkelside

strid 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stríð n

Tyding og bruk

  1. hardt strev, slit
    Døme
    • det vart ein strid for å bli ferdig i rett tid
  2. hard styrkeprøve;
    Døme
    • bli merkt av livsens strid;
    • eg har stridd den gode striden – 2. Tim 4,7
    • krig
      • dra i strid;
      • falle i strid
  3. Døme
    • yppe til strid
  4. mangel på samhøve;
    Døme
    • vedtaket står i strid med mønsterplanen;
    • handle stikk i strid med avtala
Artikkelside