Avansert søk

184 treff

Nynorskordboka 184 oppslagsord

tidleg 2

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt tíðligr; lågtysk tidelik

Tyding og bruk

  1. som ligg nær byrjinga av noko;
    som høyrer til, har plass blant dei første i ei rekkje;
    som høyrer til, gjeld første delen av eit tidsavsnitt (til dømes dag, veke, år, periode)
    Døme
    • på eit tidleg tidspunkt;
    • eit tidleg nummer;
    • ei tidleg utgåve;
    • ein tidleg fase;
    • tidleg morgon;
    • tidleg på dagen;
    • byrje dagen tidleg;
    • stå tidleg opp;
    • stå opp, leggje seg tidleg;
    • i dag, i morgon tidleg;
    • tidleg og seintstøtt;
    • tidleg i veka, på våren;
    • i hans tidlegaste ungdom;
    • ho flytta tidleg heimanfrå;
    • tidleg mellomalder, gotikk;
    • i tidlegare tider;
    • frå dei tidlegaste tider;
    • han er ikkje så sterk no som tidlegaresom før
  2. som står før, lenger framme;
    Døme
    • trykket ligg på ei tidlegare staving
    • som hender, går føre seg før (noko anna)
      • eit tidlegare tog
    • frå ei tid som ligg lenger attende
      • ein tidlegare kollega
  3. (som hender) i god tid (før noko tek til)
    Døme
    • vere tidleg ute;
    • møte fram (for) tidleg;
    • du må vere tidlegare ute!før
    • som hender, kjem før enn vanleg, normalt
      • tidleg frukost;
      • tidleg (frå arbeidet);
      • den tidlegaste vinteren i manns minne;
      • tidleg ekteskapekteskap mellom unge;
      • i dei tidlegaste delane av bygda har såinga kome i gang altder våren kjem først;
      • tidlege grønsaker
    • som adverb: før enn normalt
      • bli tidleg vaksen;
      • vere tidleg utvikla
    • som adverb: om kort tid, snart
      • kor tidleg går den første bussen?
      • vi får svar tidlegast til veka;
      • i tidlegaste fall

Faste uttrykk

  • i tidlegaste laget
    før det er naudsynt eller ynskjeleg

tidleg 1

adjektiv

Opphav

norrønt tíðligr ‘timeleg’; lågtysk tidelik

Tyding og bruk

i filosofi: som gjeld tid
Døme
  • Gud er korkje romleg eller tidleg

yngre

adjektiv

Opphav

komparativ av ung; jamfør yngst

Tyding og bruk

  1. av lågare alder
    Døme
    • du er to år yngre enn meg;
    • den yngre generasjonen
  2. ikkje gammal;
    nokså ung
    Døme
    • ei yngre kvinne;
    • la yngre krefter sleppe til
    • brukt som substantiv:
      • dei yngre var også med
  3. som utgjer i ein tidleg fase i livet
    Døme
    • eg spela fotball i mine yngre dagar

Faste uttrykk

  • den yngre
    brukt etter namn: den yngste av to med same namn (ofte far og son);
    forkorta d.y.
    • Kristian Elster den yngre

å 3

subjunksjon

Opphav

norrønt at, opphavleg preposisjon med tyding ‘ved, til’; same opphav som åt (2

Tyding og bruk

  1. innleier ei infinitivkonstruksjon som fungerer som eit substantiv eller ei substantivfrase i setninga;
    Døme
    • å synge er gøy;
    • ho likar å lese;
    • den viktigaste oppgåva er å redde verda;
    • ho planlegg å ikkje kome for seint
  2. innleier ei leddsetning der ‘det’ er formelt subjekt i oversetninga
    Døme
    • det var godt å kome heim;
    • det er viktig å slappe av
  3. innleier ei utfylling (4) til ein preposisjon
    Døme
    • utan å klage rydda han heile stova;
    • dei dro etter å ha ete;
    • dei kopla av med å spele dataspel
  4. innleier ei nærare forklaring eller eit tillegg til ein annan frase
    Døme
    • han fekk oppgåva å gå etter vatn;
    • ho kan kunsten å skrive
  5. følgjer eit adjektiv eller ei adjektivfrase
    Døme
    • det er så lett å forsove seg;
    • denne oppgåva er vanskeleg å løyse;
    • alle hadde så mykje å snakke om;
    • han hadde så mykje å drive med;
    • det er frykteleg slitsamt å stå opp så tidleg om morgonen

Faste uttrykk

  • for å
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
    • dei kom hit for å lære språket;
    • ho drakk kaffi for ikkje å sovne

yrk 2

adjektiv

Opphav

norrønt yrkr; jamfør vyrk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein yrk dag
  2. brukt som substantiv i inkjekjønn: kvardag, yrkedag
    Døme
    • i dag er det yrkt

Faste uttrykk

  • både yrkt og heilagt
    både kvardag og helg
    • drive på seint og tidleg, yrkt og heilagt

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár n

Tyding og bruk

  1. i kvardagsmål: årstid som lagar overgangen frå vinter til sommar og jamnast femner om månadene mars, april og mai
    Døme
    • sein, tidleg vår;
    • i fjor vår;
    • til våren;
    • lengte etter våren;
    • det gjekk både vinter og vårsvært lang tid
  2. i astronomi: tid frå vårjamdøger til sommarsolsnu
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 0 og 10 °C

Faste uttrykk

  • i vår
    våren ein er inne i (eller som nyleg har vore)
    • ho skal konfirmere seg i vår

vigør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘livskraft, styrke’

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • vere i full vigør

Faste uttrykk

  • i vigør
    frisk og sterk; i godt humør; ved god helse
    • ungen er i vigør frå tidleg om morgonen;
    • ho byrjar bli gammal, men ho er no i full vigør framleis

vaksen

adjektiv

Opphav

norrønt vaxinn; perfektum partisipp av vaxa ‘vekse’

Tyding og bruk

  1. som har nådd si fulle lekamlege (og åndelege) mogning
    Døme
    • tidleg vaksen;
    • i vaksen alder;
    • berre for vaksne;
    • aldri bli skikkeleg vaksen;
    • oppføre seg som ein vaksen
  2. som er (slik eller slik) på vokster
    Døme
    • grannvaksen;
    • krokvaksen;
    • fint vaksen
  3. som det veks (det eller det) på
    Døme
    • grasvaksen
  4. fullt ut dugande, stor
    Døme
    • ikkje vere vaksen nok til ei stilling;
    • ein vaksen kniv
  5. som forsterkande adverb: særs, svært
    Døme
    • det var vakse morosamt

vakne

vakna

verb

Opphav

norrønt vakna

Tyding og bruk

  1. bli vaken, bli ved fullt medvit
    Døme
    • vakne tidleg om morgonen;
    • vakne av narkosen
  2. livne til, kome i rørsle
    Døme
    • om våren vaknar naturen til nytt liv;
    • ei vaknande kjensle av ansvar
  3. gjere seg gjeldande, reise seg til kamp
    Døme
    • no må målfolket vakne!

utvikle

utvikla

verb

Opphav

etter tysk auswickeln og entwickeln, som er etter fransk développer og latin evolvere

Tyding og bruk

  1. få fram, skape, framstille
    Døme
    • energi utviklar varme;
    • utvikle nye bærsortar, nye produkt, ein ny idé
    • refleksivt:
      • det har utvikla seg sopp i kjellaren
  2. endre gradvis og sakte, lage om, la vekse, mogne
    Døme
    • utvikle kroppen med trening;
    • utvikle evna til tenking
      • pattedyra har utvikla seg frå lågare former;
      • barnet utviklar seg fortkroppsleg, åndeleg;
      • han har utvikla seg som hoppar;
      • krisa kan utvikle seg til krig
    • i presens partisipp:
      • opphaldet verkar utviklande på deltakarane
    • i perfektum partisipp:
      • vere tidleg, seint, vel, dårleg utviklakroppsleg, åndeleg;
      • ha mangelfullt utvikla sjelsevner;
      • ein høgt utvikla kultur, teknikk
  3. leggje fram, greie ut om
    Døme
    • utvikle teorien sin i ei bok