Avansert søk

385 treff

Nynorskordboka 385 oppslagsord

tale 2

tala

verb
kløyvd infinitiv: tala

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. bruke røysta til å framføre ord og setningar;
    ytre seg;
    snakke, prate
    Døme
    • tale lågt;
    • han taler tydeleg;
    • ho talte kvast;
    • alvorleg talt
  2. kunne snakke (eit språk)
    Døme
    • ho taler tysk og fransk
  3. gjere seg til talsmann for;
    argumentere for;
    forsvare
    Døme
    • ho taler mi sak
  4. Døme
    • presten talte ved grava;
    • tale seg varm om noko
  5. vitne om;
    jamfør talande (2)

Faste uttrykk

  • tale for
    vere eit argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale for seg sjølv
    kome så klart til uttrykk at det ikkje trengst noka nærmare forklaring
    • resultatet talte for seg sjølv
  • tale frampå om
    ymte om;
    kome inn på;
    nemne
  • tale mot
    vere eit argument mot;
    framstille i ugunstig lys
    • alt taler mot han
  • tale nokon midt imot
    ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
    • han talte si eiga regjering midt imot
  • tale til fordel for
    vere gunstig for
    • lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
  • tale ut
    seie noko som ligg ein på hjartet;
    snakke ut

tale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. det å tale (2, 1);
    det å seie noko;
    snakk, prat, røde
    Døme
    • uttrykkje seg skrift og tale
  2. noko ein seier;
    måte å uttrykkje seg på
    Døme
    • dette var klar tale
  3. Døme
    • ein film med norsk tale
  4. det ein seier til eit publikum om eit emne ved eit særleg høve;
    Døme
    • han heldt tale under opninga av utstillinga

Faste uttrykk

  • få i tale
    få til å uttale seg;
    få til å prate
    • det var ikkje mogleg å få han i tale
  • ikkje kome på tale
    vere uaktuelt
    • det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
  • ikkje tale om
    det kjem ikkje til å hende;
    det er uaktuelt
    • eg går ikkje på festen. Ikkje tale om!
  • tale er sølv, men tagnad er gull
    det er ofte betre å teie enn å seie noko
  • vere på tale
    bli drøfta;
    bli gjord framlegg om;
    vere aktuell
    • det er på tale å byggje nytt ferjeleie;
    • det var på tale med evakuering
  • vere tale om
    dreie seg om;
    gjelde
    • det er tale om eit brotsverk

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to grader varmare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Døme
    • ein varm genser
  3. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Døme
    • måle himmelen i varme fargar
  4. prega av sterke kjensler
    Døme
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  5. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko
  6. fersk, ny
    Døme
    • følgje eit varmt spor

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
    • eg byrja i går, så eg er ikkje heilt varm i trøya enno;
    • dei nye blir varme i trøya etter kvart
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk

vanvyrdnad, vanvørdnad

substantiv hankjønn

Opphav

av van-

Tyding og bruk

det å vanvyrde;
forakt
Døme
  • tale med vanvyrdnad om noko;
  • syne vanvyrdnad for fakta

tidsavgrensing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avgrensing i tid;
avgrensing av kor lenge noko skal vare
Døme
  • tale utan tidsavgrensing

uvisleg

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • uvisleg tale
  • brukt som adverb:
    • bere seg uvisleg åt

fonem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk ‘lyd, røyst, tale’; av fon

Tyding og bruk

i språkvitskap: språklyd som har tydingsskiljande funksjon om den blir bytta med ein annan;
til skilnad frå allofon og fon
Døme
  • b og v er ulike fonem på norsk

flytande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av flyte (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • halde seg flytande;
    • flytande vindmøller på havet
  2. som er i væskeform
    Døme
    • flytande naturgass
  3. Døme
    • flytande grense
  4. som har flyt;
    Døme
    • tale flytande engelsk
    • brukt som adverb
      • tale engelsk flytande

Faste uttrykk

  • flytande føde
    næring i væskeform
  • flytande hotell
    stort turistskip
  • flytande kapital
    fritt disponibel kapital
  • flytande kurs
    valutakurs som følgjer tilbod og etterspurnad
  • flytande rente
    rente som kan endrast i avtaleperioden
  • i flytande form
    i væskeform

toretale

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

skarp, refsande tale;
Døme
  • han heldt ei toretale til politikarane

tore 2, torne 1

tora, torna

verb

Tyding og bruk

  1. brake og buldre av tore (1
    Døme
    • lyne og tore;
    • det tora heile natta;
    • han vart alltid redd når det tora
  2. lage høg, buldrande og brakande lyd som av tore (1
    Døme
    • elva tora nedover dalen;
    • flya torar over oss
  3. i overført tyding: tale høgt og rasande;
    agitere sterkt, refse;
    jamfør toretale
    Døme
    • tore mot regjeringa