Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 44 oppslagsord

syngje, synge

syngja, synga

verb

Opphav

norrønt syngja, syngva

Tyding og bruk

  1. lage tonar med røysta;
    Døme
    • synge ein song, ei vise;
    • synge og juble;
    • ho har gått og sunge i mange årho har teke undervisning i song;
    • synge i eit kor;
    • synge inn ei høgtidbyrje ei høgtid med song;
    • alle song med;
    • gå og synge på ein stubb
  2. Døme
    • fuglane song
    • lage ein lyd som minner om song
      • grashoppene song i enga
  3. skifte mellom høge og låge tonar når ein taler
    Døme
    • nordlendingane syng slik når dei snakkar
  4. Døme
    • det song i stålet når hamaren råka
  5. Døme
    • diktaren syng om naturen

Faste uttrykk

  • synge føre
    leie songen
  • synge ut
    òg: seie det ein verkeleg meiner

protestvise

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vise som ein syng for å protestere, særleg mot overgrep, krig eller sosial urettferd

primo 2

adjektiv

Opphav

frå italiensk; av latin primus ‘første’

Tyding og bruk

i musikk: først;
som syng eller spelar førstestemme

ottefugl

substantiv hankjønn

Opphav

av otte (1

Tyding og bruk

  1. fugl som syng i otta (1
  2. person som står tidleg opp;

operettesongar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

songar som syng i operettar

opera

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk , av opera per musica ‘musikkverk’; jamfør opus

Tyding og bruk

  1. teaterstykke der ein syng replikkane (til orkestermusikk);
    jamfør operette og syngjespel
    Døme
    • operaen Orfeo av Monteverdi
  2. institusjon som set opp og framfører operaer
    Døme
    • vere tilsett ved operaen
  3. teaterbygning der ein set opp operaer
    Døme
    • gå i operaen

operasongar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

songar som syng i operaer

karaoke

substantiv hankjønn

Uttale

karaoˊke

Opphav

frå japansk

Tyding og bruk

form for underhaldning der ein eller fleire syng ein song til musikk og der teksten blir vist på ein skjerm
Døme
  • jentene song karaoke saman på ein fest

motett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk; frå mellomalderlatin, av muttum ‘mumling’

Tyding og bruk

fleirstemd, kyrkjeleg korkomposisjon, oftast basert på ein bibelsk tekst
Døme
  • korgutane syng ein motett

motettkor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kyrkjeleg kor som syng motettar