Nynorskordboka
motett
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein motett | motetten | motettar | motettane |
Opphav
gjennom italiensk; frå mellomalderlatin, av muttum ‘mumling’Tyding og bruk
fleirstemd, kyrkjeleg korkomposisjon, oftast basert på ein bibelsk tekst
Døme
- korgutane syng ein motett