Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
64
oppslagsord
svær
adjektiv
Vis bøying
Opphav
kanskje sideform til
norrønt
svárr
‘hard, tung’
;
eller
tysk
schwer
Tyding og bruk
kraftig
,
stor
,
tjukk
Døme
ein stor, svær kar
;
ein svær lastebil
;
svære summar
;
det høyrde svære fjellvidder til garden
grov
(
3
III)
,
tung
sjøen gjekk svær
hard
svær kulde
uvanleg
Døme
det er svært som det blæs
;
ha svært til hastverk
dugande
,
flink
vere ein svær jeger
;
vere svær til å gå på ski
som
adverb
: i høg grad
;
ovleg
,
veldig
Døme
vere svært flink, sliten
;
det er svært så fin du er
;
ha det svært så bra
Artikkelside
ram
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
rammr
Tyding og bruk
fast,
urikkeleg
flink, dugande
Døme
han er ram på ski
;
dei er ramme i matematikk
fæl
(2)
,
svær
(6)
;
utspekulert
Døme
ho er ram til å lyge
beisk
(1)
,
stram
(6)
,
harsk
(1)
Døme
vere ram i smaken
Faste uttrykk
ramme alvor
stort alvor, fullt alvor
ta noko på ramme alvor
;
eg trur i ramme alvor at vi skal klare det
Artikkelside
lurk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lurkr
Tyding og bruk
stor og grov stokk
stor og tung kar
;
rusk
(
1
I)
,
brand
(3)
Døme
ein svær lurk
;
ein lurk av ein kar
Artikkelside
morsk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ser streng ut
;
bister, sint, barsk
Døme
sjå morsk ut
;
gjere seg morsk for å få ungane til å lyde
som arbeider hardt
;
idug, dugande, energisk, svær
Døme
vere morsk til å arbeide
Artikkelside
koloss
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
, opphavleg om kjempestatuen på Rodos
Tyding og bruk
svær biletstøtte
;
diger statue
kjempestor skapning, gjenstand, organisasjon eller liknande
;
gigant
(2)
Døme
traileren var ein koloss på 20 meter
;
organisasjonen er vorten ein byråkratisk koloss
Faste uttrykk
ein koloss på leirføter
noko mektig som står utrygt (etter Daniels bok 2,31-45)
Artikkelside
bøyg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
opphavleg ‘den bøygde’
;
av
bøye
(
3
III)
Tyding og bruk
det å
bøye
(
3
III)
seg
Døme
gjere ein djup bøyg
bøygd tilstand
;
bogen linje
;
boge
,
krok
Døme
setje bøyg på noko
;
vegen gjekk i bøygar og krokar
i folketru: usynleg vesen tenkt som ein svær slange som ligg i ring
Døme
Peer Gynt møtte bøygen
i
overført tyding
: ullen motstand,
hindring
,
vanske
(
1
I)
Døme
her står vi overfor ein bøyg
;
økonomien i prosjektet er den store bøygen
Artikkelside
fullvaksen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
heilt vaksen
eller
utvikla
ho er fullvaksen no
;
i fullvaksen alder
svær
treffe ei fullvaksen gaupe
Artikkelside
dundre
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
dundre
(
2
II)
Tyding og bruk
nedsetjande: svær kvinne
Artikkelside
gaglemyr
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
myr der gjæser rugar
svær søkkjemyr som ein etter eldre tru lyt passere på vegen til dødsriket
Artikkelside
heil
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
heill
Tyding og bruk
ikkje sund
;
uskadd, i stand
Døme
buksa er heil
;
egget er like heilt
;
vindauga er heile
av same materialet
;
ublanda, usamansett
Døme
heil ull
i full storleik
;
udelt, uredusert, fullstendig
Døme
eit heilt brød
;
heile året
;
i heile dag
;
heile verda
;
elevar frå heile byen
;
få heile arven
;
eg har vondt i heile kroppen
;
han har det heile og fulle ansvaret for krisa
brukt som
substantiv
to halve er ein heil
svær, stor, dugeleg
Døme
ei heil mengd
;
heile flokkar med elg
ikkje mindre enn
Døme
heimturen tok heile 15 timar
brukt som
adverb
: fullt ut, fullstendig, aldeles
Døme
det er heilt sikkert
;
eg er heilt utsliten
;
dette er heilt etter min smak
;
temperaturen var heilt nede i –39 °C
Faste uttrykk
det heile
alt i hop
ha overoppsyn med det heile
ein heil del
nokså mykje eller mange
fullt og heilt
fullstendig, aldeles
;
fullt ut
stille seg fullt og heilt bak leiaren
heil ved
massivt tre
ei list av heil ved
heilstøypt
(2)
,
solid
(5)
slike folk er heil ved
heil vegg
vegg utan dør eller vindauge
heile greia
alt i hop
eg vart trøytt av heile greia
heile tal
tal som ikkje er brøkar
heile tida
støtt og stadig
;
alltid
heilt gjennom
fullt ut
,
fullt og heilt
han var heilt gjennom lygnaktig
heilt ut
fullt ut
,
fullt og heilt
teateret er heilt ut finansiert av staten
i det heile teke
på mange måtar
;
stort sett
;
i det store og heile
eg er i det heile teke litt forundra over denne avgjerda
i nektande uttrykk: på nokon måte
eg angrar ikkje i det heile teke
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100