Avansert søk

92 treff

Nynorskordboka 92 oppslagsord

sund 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sund; samanheng med symje, opphavleg ‘stad der ein sym over’

Tyding og bruk

trongt farvatn som vidar seg ut i begge endane
Døme
  • byggje bru over det tronge sundet mellom øyane

sund 2

adjektiv

Opphav

av sund (3

Tyding og bruk

som har gått i bitar;
brosten, rivna;
jamfør sund (3
Døme
  • eit sundt glas;
  • sunde klede
  • brukt som adverb (med eller utan -t):
    • slå sund/sundt noko;
    • apparatet gjekk sund/sundt

sund 3, sunder

adverb

Opphav

norrønt sundr

Faste uttrykk

  • i sund
    i stykke

ryke

ryka

verb

Opphav

norrønt rjúka

Tyding og bruk

  1. sende ut røyk eller damp;
    Døme
    • det ryk frå pipa;
    • omnen ryk;
    • det ryk av kaffien;
    • hesten er så varm at det ryk av han
  2. røre seg raskt;
    Døme
    • sjøen rauk;
    • prisane rauk i vêret;
    • ryke over ende;
    • ryke i golvet
  3. gå i stykke;
    Døme
    • koppen rauk sund;
    • ekteskapet har roke;
    • korsbandet rauk
  4. tape (2, 1), miste;
    forsvinne;
    gje tapt
    Døme
    • ryke 3–5 i ein fotballkamp;
    • der rauk den sjansen;
    • da de la om vegen, rauk dei siste kundane

Faste uttrykk

  • ryke i hop
    byrje å slåst
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise
  • ryke opp
    blåse opp til storm
  • ryke opp i
    havne eller kome i ein konflikt
    • dei rauk opp i slåstkamp
  • ryke uklar
    bli uvener
    • han rauk uklar med resten av gruppa
  • ryke ut
    bli slegen ut av ein konkurranse, turnering eller liknande
    • laget rauk ut i kvartfinalen;
    • partiet kjem til å ryke ut av kommunestyret
  • vere så dum at det ryk av ein
    vere veldig tåpeleg
    • du er så dum at det ryk av deg!

flengje 2, flenge 2

flengja, flenga

verb

Opphav

norrønt flengja ‘piske’; samanheng med flå (5

Tyding og bruk

  1. Døme
    • flengje buksa;
    • flengje noko sund
  2. drive på (hardt)
    Døme
    • flengje og slå gras;
    • flengje

Faste uttrykk

  • flengje av
    rive av med stor kraft
    • flengje av torva;
    • flengje av seg kleda

smal 2

adjektiv

Opphav

norrønt smalr ‘liten’

Tyding og bruk

  1. med lita utstrekning i breidda;
    Døme
    • ei lang og smal trapp;
    • eit smalt sund;
    • vegen blir etter kvart smalare;
    • krysse elva der ho er smalast
  2. spinkel, tynn
    Døme
    • vere smal om livet
  3. som vender seg til eit lite publikum
    Døme
    • smale filmar;
    • ho blir rekna som ein smal forfattar

Faste uttrykk

  • den smale sti
    eit vanskeleg eller strengt regime
    • ein bør unngå sjokolade om ein vil halde seg på den smale sti;
    • han slepp fengsel om han held seg på den smale sti;
    • ho valde den smale sti som kunstnar
  • ei smal sak
    noko som er lett å ordne

vik

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vík; jamfør vike (1

Tyding og bruk

  1. mindre område av sjø som dannar ei innskjering i strandlinja;
    liten fjordarm;
    Døme
    • vikar og sund;
    • inst i vika;
    • ei lun vik;
    • ro ut av vika
  2. noko som liknar ei vik (1);
    jamfør munnvik
    Døme
    • ha store vikar over tinningane

hogge

hogga

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Tyding og bruk

  1. svinge eller slå ein skarp reiskap mot eller inn i noko eller nokon
    Døme
    • hogge eit tre;
    • ho hogg øksa i stabben;
    • hogge ved;
    • hogge med sverd;
    • eg har hogge av ein finger;
    • pass på så du ikkje høgg deg i foten;
    • vi må hogge hol på isen;
    • hogge i stein med ein meisel;
    • snikkaren høgg til eit emne
  2. Døme
    • høna hogg etter meg;
    • hogge tennene i kjøtet;
    • hogge kloa i noko;
    • ho hogg tak i han
  3. om fartøy: stampe (2, 4), stange
    Døme
    • skipet hogg mot grunnen;
    • båten hogg i den grove sjøen

Faste uttrykk

  • hogge i
    tale hardt og brått
    • han hogg i så vi hoppa i stolane
  • hogge opp
    ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut eit skogsfelt

støkkje, støkke 2

støkkja, støkka

verb

Opphav

norrønt støkkva

Tyding og bruk

  1. setje støkk i;
    skremme opp;
    Døme
    • støkkje ein hare;
    • støkkje fisk
  2. bryte eller støyte stykke av
    Døme
    • støkkje sund

støkken

adjektiv

Opphav

norrønt stǫkkr

Tyding og bruk

  1. som lett går sund