Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
12
oppslagsord
sti
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stía
f
Tyding og bruk
berre i
samansetningar
:
inngjerding
Døme
svinesti
Artikkelside
sti
2
II
,
stig
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stígr
;
samanheng
med
stige
(
2
II)
Tyding og bruk
smal (gang)veg
;
råk
(
2
II)
,
tråkk
(
2
II)
gang
sti
;
krøter
sti
;
sykkel
sti
;
det går ein
sti
over fjellet
etter Sal 119,9:
Faste uttrykk
halde stien sin rein
te seg ulasteleg, vere lytelaus
Artikkelside
krøkje
2
II
,
krøke
3
III
krøkja, krøka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
krǿkja
Tyding og bruk
gjere krokete
;
bøye seg saman
Døme
krøkje
i hop noko
;
krøkje
føtene oppunder seg
;
krøkje seg saman
;
han krøkte fingrane
brukt som adjektiv
ein krøkt rygg
om veg: bukte seg
;
kroke
(
1
I
, 2)
Døme
stien krøkte seg oppover dalen
hekte (ein krok i)
rykkje
(
1
I
, 1)
fast krok i fisk
Døme
krøkje
laks
Faste uttrykk
den skal tidleg krøkjast som god krok skal bli
skal ein bli flink til noko, må ein byrje å øve seg tidleg
Artikkelside
krinkel og krok
Tyding og bruk
Sjå:
krinkel
slyngingar, svingar
Døme
stien gjekk i krinklar og krokar
bortgøymd stad
;
alle tenkjelege stader
Døme
insekta kryp fram frå alle krinklar og krokar
;
kjenne kvar krinkel og krok i skuleverda
Artikkelside
krinkel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
kringle
(
1
I)
Tyding og bruk
bukting, slyng
Faste uttrykk
krinkel og krok
slyngingar, svingar
stien gjekk i krinklar og krokar
bortgøymd stad
;
alle tenkjelege stader
insekta kryp fram frå alle krinklar og krokar
;
kjenne kvar krinkel og krok i skuleverda
Artikkelside
i breidd med
Tyding og bruk
jamsides med
;
Sjå:
breidd
Døme
dei kunne ikkje gå i breidd med einannan på den smale stien
Artikkelside
ende
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
endi
(
r
)
Tyding og bruk
ytste, avsluttande punkt, kant
eller
del av noko
Døme
enden på tauet
;
i enden av gata
;
sitje ved enden av bordet
;
bygda ligg i enden av ein fjord
bakende
Døme
setje seg på enden
;
liggje med enden i vêret
det at noko sluttar
;
slutt
(
1
I
, 1)
,
endskap
;
utfall
(3)
Døme
stien tok ende
;
ein krig utan ende
;
det er ikkje ende på dystre meldingar
;
få ende på noko
Faste uttrykk
bukta og begge endane
full kontroll
leiinga har bukta og begge endane
enden på visa
slutten på eit lengre hendingsforløp
for ende
over det heile
slå ned skogen for ende
;
ulven tok sau for ende
frå ende til annan
frå byrjing til slutt
;
alt saman
det var tull frå ende til annan
få endane til å møtast
greie seg økonomisk
gjere ende på
få slutt på noko
;
gjere til inkjes, øydeleggje
;
drepe
gjere ende på fattigdomen
;
han gjorde ende på alle kaninane
;
ho gjorde ende på livet
lause endar
tilhøve som ikkje er behandla eller undersøkt ferdig
;
uavklara spørsmål
det var mange lause endar i bodskapen til politikaren
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
på ende
oppreist, på kant
;
opp ned
gigantiske røyr er sette på ende i skipet
i fullt virvar
setje huset på ende
;
byen stod på ende
til endes
heilt til slutten
;
til ende
fem dagar til endes
;
dei festa natta til endes
;
12 års skulegang er til endes
til ende
heilt til slutten
;
til endes
dei festa fire dagar til ende
;
føre saka til ende
;
lese boka til ende
vegs ende
slutten, målet
kome til vegs ende
;
verksemda er ved vegs ende
Artikkelside
furutre
,
furetre
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
furu
(1)
Døme
gamle furutre langs stien
;
klatre opp i eit stort furutre
;
liggje og kvile i skuggen av furutreet
Artikkelside
demning
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
forbygging
som stengjer
eller
regulerer strøyminga av vatn i ei elv
eller liknande
;
dam
(
1
I
, 2)
;
voll
(
2
II)
Døme
byggje nye demningar
;
stien flatar ut oppe ved demninga
Artikkelside
byrje
byrja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
byrja
;
samanheng
med
bere
(
3
III)
‘lyfte opp’
Tyding og bruk
gå i gang med
;
ta til med
;
begynne
(1)
Døme
byrje spelet
;
byrje livet på nytt
;
byrje å gå i førevegen
;
byrje med to tomme hender
gå først i gang
;
begynne
(2)
Døme
det er eg som skal byrje
ta til
;
bli sett i gang
;
begynne
(3)
Døme
ferien var slutt og skulen byrja att
syne tidlege teikn til
;
vere i ferd med
;
begynne
(4)
Døme
byrje å bli gammal
ha utgangspunkt
Døme
stien byrjar ved dammen
Faste uttrykk
byrje for seg sjølv
skape si eiga næringsverksemd
etter fem år i bransjen ynskte han å byrje for seg sjølv
til å byrje med
i førstninga
til å byrje med gjekk det greitt
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100