Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

stabbe 2

stabba

verb

Opphav

samanheng med stav

Tyding og bruk

gå seint eller ustøtt;
gå med korte, stive steg
Døme
  • stabbe oppover bakkane;
  • ein unge stabba på golvet

stabbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stabbi; samanheng med stav

Tyding og bruk

  1. kort, avskoren del av ei tjukk trestamme
    Døme
    • hoggestabbe;
    • setje øksa i stabben
  2. tett samanpakka masse;
  3. kraftig, tettbygd person, plugg

hoggestabbe

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stabbe (1, 1) til å hogge ved på
  2. i overført tyding: person som stendig blir kritisert og hakka på;
    Døme
    • statsråden har ofte måtta vere hoggestabbe for opposisjonen

knubb 1

substantiv hankjønn

Opphav

av knubbe

Tyding og bruk

stokkende som stikk utom laftevegg;

jabbe 2

jabba

verb

Opphav

same opphav som jabbe (1

Tyding og bruk

gå smått og slepande;
Døme
  • jabbe over golvet;
  • ungen jabbar etter mor si

trafse 2

trafsa

verb

Opphav

av trappe (2

Tyding og bruk

  1. gå og stabbe (i noko blautt)
  2. trakke så det skvalpar;
    gå så det bråkar

tommeltott

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt tuttr ‘liten stubb, stabbe’

Tyding og bruk

tøfle

tøfla

verb

Opphav

av tøffel

Tyding og bruk

Døme
  • tøfle i veg;
  • kome tøflande

stumpe

stumpa

verb

Opphav

av stump (1

Tyding og bruk

  1. gå ustøtt, stabbe
  2. om kledning, kjole: ha ujamn kant nedst
    Døme
    • kjolen stumpar litt framme
  3. sløkkje med å knuse gloa
    Døme
    • stumpe ein sigarett;
    • stumpe røyken

stubbe 2

stubba

verb

Tyding og bruk

gå med stive, stutte steg;