Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
12
oppslagsord
snudde
snudda
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
snut
Tyding og bruk
røre lett
eller
lausleg ved noko
;
snerte
(
1
I)
kome nær utan å røre ved
Døme
ho snuddar borti 20 år
–
er nesten 20 år
Artikkelside
snu
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
snúa
Tyding og bruk
transitivt:
flytte
,
vende
(
3
III
, 1)
Døme
snu båten opp mot vinden
;
snu ryggen til
–
òg: avvise
;
snu høyet
dra rundt
snu slipesteinen
rengje
(
2
II)
snu trøya
;
vere god å snu orda sine
–
ordleggje seg godt
refleksivt
:
snu seg i senga
;
snu opp ned på noko
;
snu på hovudet
intransitivt: fare attende (same vegen som ein kom)
;
vende
(
3
III
, 2)
Døme
snu heim att
;
dei måtte snu for vêret
;
snu og vende på alle ting
–
saumfare, vere kritisk
peike i ei viss lei
den sida som snur ut
dreie
vinden snudde
Faste uttrykk
snu om
òg: endre framgangsmåte
Artikkelside
i ellevte time
Tyding og bruk
i siste augeblink
;
i siste liten
;
Sjå:
ellevte
Døme
dei snudde i ellevte time
Artikkelside
nase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫs
Tyding og bruk
lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr
;
jamfør
snut
(1)
Døme
ha krum nase
;
vere tett i nasen
;
det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
som etterledd i ord som
haukenase
oppstopparnase
evne til å lukte (med nasen)
;
luktesans
Døme
hunden har ein skarp nase
i
overført tyding
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noko
;
sans
(2)
,
teft
(4)
Døme
ha nase for det som rører seg i tida
framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
Døme
nasen på eit fly
;
skipet snudde nasen mot aust
;
det var på tide å vende nasen heimover
Faste uttrykk
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
bite seg i nasen på
vere sikker på
få lang nase
bli narra
grine på nasen
vise misnøye
ho grein på nasen av det dårlege resultatet
;
kaffien var kald, og han grein på nasen
gå etter nasen
gå rett fram (utan å vite vegen)
gå med nasen i ein klut
ha sorg
eller
kjenne skam
gå på nasen
dette framover
ikkje sjå lenger enn nasen rekk
vere kortsynt
med nasen i
heilt oppslukt av, intenst oppteken med
sitje med nasen i ei avis
;
han går konstant med nasen i mobilen
nasen i sky / nasen i vêret
brukt om å ha ei overlegen mine eller vere
høg på pæra
utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg
;
sprade forbi alle med med nasen i vêret
;
stikke nasen høgt i sky
peike nase av
setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
pusse nasen
snyte seg
rett for nasen på nokon
like framføre nokon, ofte forbunde med å vere rask og lur
ho snappa det siste kakestykket rett for nasen på meg
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rukke på nasen
vise misnøye
som snytt ut av nasen på
oppsiktsvekkjande lik
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
stikke nasen fram
markere seg, bli lagd merke til
;
stikke seg fram
takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
stikke nasen i
blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
ta ved nasen
narre, snyte (nokon)
Artikkelside
ellevte
adjektiv
Vis bøying
Uttale
elˋlefte
Opphav
norrønt
ellifti
Tyding og bruk
som er nummer
elleve
i ei rekkjefølgje
;
rekkjetal til elleve (11.)
Døme
ho kom på ellevte plass
;
oppleve sin ellevte sommar
;
det er ellevte gongen festivalen blir arrangert
Faste uttrykk
i ellevte time
i siste augneblink
;
i siste liten
dei snudde i ellevte time
Artikkelside
snu bunken
Tyding og bruk
gjere det same som ein har gjort før
;
byrje frå byrjinga igjen
;
Sjå:
bunke
Døme
lærarar som snur bunken
;
politiet snudde bunken for å sikre seg alle spor
Artikkelside
snu døgnet
Tyding og bruk
vere oppe om natta og sove om dagen
;
Sjå:
døgn
Døme
i ferien snudde eg døgnet heilt
Artikkelside
hastig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
hastich
;
jamfør
hast
Tyding og bruk
brå
(
2
II
, 1)
;
snøgg
(2)
Døme
saka fikk ein hastig ende
;
dei tok eit hastig farvel
brukt som
adverb
ho snudde seg hastig
;
hjartet slo hastig
brålynt
,
snøggsinna
Døme
ho er noko hastig av seg
ihuga etter å bli ferdig
eller
kome av stad
;
skundsam
Artikkelside
snugge
snugga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
snugga
‘snuse, trå etter’
Tyding og bruk
kome eit vinddrag,
gufse
(1)
lukte
,
snuse
Døme
hunden går og snuggar
;
snugge opp
snerte
(
1
I)
,
snudde
(1)
Artikkelside
opp ned
adverb
Tyding og bruk
med den øvste delen nedst
Døme
snu koppen opp ned
;
gekkoen gjekk opp ned tvers over taket
i
overført tyding
: forvrengje fullstendig, stille på hovudet
Døme
nokre få ord som snudde opp ned på alt
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100