Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
761 treff

Nynorskordboka 761 oppslagsord

slik

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt slíkr, av svá ‘så’ og lík ‘skapnad’

Tyding og bruk

  1. som har den eller den eigenskapen;
    av det eller det slaget;
    Døme
    • slike sko vil eg òg ha;
    • kva kostar ein slik mobil?
    • det var slik ein fin dag
  2. den slags;
    såvore
    Døme
    • slikt hender ofte
  3. brukt vurderande for å få fram at noko er godt eller dårleg
    Døme
    • slike ski ho hadde!
    • og slikt skal vere lærar!
  4. brukt som adverb: på den(ne) måten;
    Døme
    • gjer det slik;
    • det ser slik ut;
    • det fall seg slik;
    • er det slik å forstå?
    • dra av stad slik ein står og går;
    • ikkje skrik slik;
    • eg frys slik på føtene

Faste uttrykk

  • ha slikt å gjere
    like godt kunne gjere det eine som det andre
  • slik som
    • brukt i samanlikning: på same måte som, like eins
      • eg vil bli slik som du er
    • brukt framfor ei opprekning eller døme
      • han målar i sterke fargar, slik som raudt og gult
    • brukt i utrop
      • slik som de rotar!
    • brukt for å uttrykkje årsak
      • eg får ikkje sove slik som de bråkar
  • slikt slag
    det same;
    eitt feitt
Artikkelside

slikje, slike

slikja, slika

verb

Opphav

samanheng med slim

Tyding og bruk

  1. vere glatt og glinsande
    Døme
    • det slikte i hestehåra
  2. gjere slett og glatt;
Artikkelside

-tydig

adjektiv

Opphav

av tyde (2

Tyding og bruk

som har tyding slik førsteleddet seier;
Artikkelside

synkronisere

synkronisera

verb

Opphav

av synkron

Tyding og bruk

  1. gjere samtidig;
    skape samsvar i tid
    Døme
    • dansarane synkroniserte rørslene
  2. setje lyd til ein film slik at det blir samsvar mellom lyd og bilete
  3. i IT: gjere informasjon som ligg lagra i to ulike system heilt eller delvis lik
    Døme
    • programvara gjer det mogleg å synkronisere kalendar og kontaktar med pc-en
Artikkelside

-fengd

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt -fengr; samanheng med få (2

Tyding og bruk

  1. som er å få, som finst slik som førsteleddet seier; til dømes fåfengd (2, lettfengd og snarfengd
  2. som er slik voren som førsteleddet seier; til dømes hardfengd og tynnfengd
  3. som har (fått åtak av) det som førsteleddet seier; jamfør fengje (3, 3), til dømes feberfengd, giftfengd og pestfengd
Artikkelside

-føttes

adverb

Opphav

av fot (1

Tyding og bruk

med slik fotstilling som førsteleddet seier;
i ord som andføttes
Artikkelside

føtt

adjektiv

Opphav

norrønt fǿttr; av fot (1

Tyding og bruk

  1. som er (slik eller slik) laga eller utrusta med omsyn til føter
    Døme
    • hesten er godt føtt
  2. brukt som etterledd i samansetjingar: med slik fot som førsteleddet nemner;
  3. brukt som etterledd i samansetjingar: med det talet på føter som førsteleddet nemner;
    i ord som firføtt
Artikkelside

-fota

adjektiv

Opphav

av fot (1

Tyding og bruk

  1. med slik fot som førsteleddet nemner;
    i ord som lettfota
  2. med så mange føter som førsteleddet nemner;
    i ord som firfota (1) og femfota
Artikkelside

umogleg, umogeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje eller berre med store vanskar lèt seg gjere eller gjennomføre;
    Døme
    • ei umogleg oppgåve;
    • det er plent umogleg å kome over her;
    • krevje noko umogleg av nokon
    • brukt som adverb:
      • det kan umogleg vere rett;
      • ein umogleg lang film
  2. som ikkje kan vere tilfelle eller tenkjast;
    Døme
    • ein større kjærleik er umogleg;
    • det er ikkje umogleg at han kjem litt seint
  3. svært vanskeleg;
    Døme
    • bilen er så umogleg i dag;
    • vere heilt umogleg å samarbeide med

Faste uttrykk

  • fysisk umogleg
    imot naturlovene;
    plent uråd
    • det er fysisk umogleg å gå bakover i tid og endre på det som har skjedd
  • gjere seg umogleg
    arbeide eller gå fram slik at ein ikkje kan brukast
    • gjere seg umogleg som statsministerkandidat
Artikkelside

-æt

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt ætr ‘som kan etast’; samanheng med ete (2

Tyding og bruk

som et slik som førsteleddet nemner;
i ord som småæt og storæt
Artikkelside