Avansert søk

24 treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

skute 2

skuta

verb

Opphav

norrønt skúta; av skut (1

Tyding og bruk

henge utover;
stikke fram
Døme
  • berget skuter fram over vegen

skute 3

skuta

verb

Opphav

av skott (1

Tyding og bruk

ro baklengs;
drive ein båt fram med bakskotten (1 først;

skute 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skúta; samanheng med skyte

Tyding og bruk

Døme
  • vere skipper på eiga skute

Faste uttrykk

  • forlate skuta
    slutte i ei stilling
  • styre skuta i åkeren
    mislykkast med noko

seglskute

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skip som blir drive fram med segl (2, 1);
jamfør skute (1

ta/få tamp i

Tyding og bruk

feste tau i;
Sjå: tamp
Døme
  • få tamp i ei synkande skute;
  • ta ein ekstra tamp i båten

tamp

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. ende av tau eller kjetting
    Døme
    • halde i tampen
  2. juling (1), slag (av ein tauende)
    Døme
    • få tamp som straff
  3. rå, grov kar;
    jamfør bondetamp
    Døme
    • ein hissig tamp

Faste uttrykk

  • på tamp
    heilt til enden
    • jobbe døgnet på tamp
  • på tampen
    på slutten;
    i siste delen
    • på tampen av året;
    • skåringa kom på tampen av kampen
  • ta/få tamp i
    feste tau i
    • få tamp i ei synkande skute;
    • ta ein ekstra tamp i båten
  • tampen brenn
    i gøymeleik: målet er nært

stolt

adjektiv

Opphav

norrønt stoltr, stolz; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere stolt av, over noko(n)
  2. Døme
    • eit stolt kvinnfolk;
    • ein stolt gangar;
    • ei stolt skute

skøyte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av nederlandsk schuit; same opphav som skute (1

Tyding og bruk

kraftig bygd og særs sjødyktig fartøy, oftast 10 til 15 meter langt og med mast(er)
Døme
  • skøyter vart brukte både til frakt og fiske frå slutten av 1800-talet;
  • den mest kjende skøyta er teikna av Colin Archer

skutelaus

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje har skute

Faste uttrykk

  • skipper skutelaus
    person som har mista skuta eller stillinga si

rigge

rigga

verb

Tyding og bruk

  1. utstyre fartøy med rigg (1)
    • brukt som adjektiv
      • ei solid rigga skute
  2. gjere klar for;
    kle, pynte, stase
    Døme
    • rigge seg ut;
    • rigge seg til;
    • rigge scena;
    • riggar for ny drift

Faste uttrykk

  • rigge ned
    ta ned
    • rigge ned master;
    • dei rigga ned utstyret etter konserten
  • rigge opp
    setje opp
    • rigge opp utstyr
  • rigge til
    gjere klar