Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

skurre

skurra

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

gje mislyd;
lyde stygt, disharmonisk
Døme
- røysta skurra i høgtalaren;
- skamrosinga skurra i øyra – lydde uekte, ille
- i presens partisipp:
  ein skurrande lyd
skrape (2, 3)

hurkle 2

hurkla

verb

Opphav

jamfør norrønt hǫrkla ‘slepe seg fram’; i avlydstilhøve til harke (

Tyding og bruk

gjere ujamn;

gå, røre seg ujamt med ein skurrande lyd;

skurre, til dømes av meiar mot ujamn is

gnaure

gnaura

verb

Opphav

samanheng med gnu ( og gnure

Tyding og bruk

gnikse, knirke, kvine, skurre
Døme
- det gnaurar i døra, under meiane
mase, gnåle