Avansert søk

44 treff

Nynorskordboka 44 oppslagsord

skrap

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skrap

Tyding og bruk

  1. skjerande lyd av to flater som gneg mot kvarandre;
    skrapande lyd
  2. samling av ubrukande ting;
    rask, skrot
    Døme
    • den billige sykkelen var berre noko skrap;
    • handle med skrap

skrape 2

skrapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skrapa

Tyding og bruk

  1. skave eller gjere reint med ein kvass reiskap;
    jamfør skrapa
    Døme
    • skrape måling av veggen;
    • skrap gulrøtene før du raspar dei;
    • dei skrapa gryta;
    • dei måtte skrape is av bilrutene
  2. Døme
    • skrape seg opp i andletet
  3. stryke gnissande med noko
    Døme
    • hunden skrapa på døra med labben;
    • skrape med føtene

Faste uttrykk

  • bukke og skrape
    syne stor og underdanig vyrdnad
    • stå med hatten i handa og bukke og skrape
  • skrape botnen
    bruke siste resten eller det dårlegaste
  • skrape saman
    kare eller samle saman
    • skrape saman pengar

søppel

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

samanheng med sope

Tyding og bruk

  1. verdilause restar frå industri, hushald eller liknande;
    Døme
    • tømme søppel;
    • gå ut med søppelet
  2. i overført tyding: noko som er verdilaust;
    Døme
    • filmen er berre noko søppel

skit 1, skitt 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skítr; jamfør skite (2

Tyding og bruk

  1. avføring (2) eller ekskrement frå menneske eller dyr;
    Døme
    • æsj! Eg tråkka i ein skit!
      • som etterledd i ord som
      • kuskit
  2. søle, møk;
    gjørme
    Døme
    • vask skiten av hendene;
    • bilen hadde skit langt oppover vindauga
  3. verdilaus ting;
    Døme
    • denne bilen er berre skiten;
    • huset er fullt av skit
  4. person ein ikkje likar;
    Døme
    • eksen hans er ein skit

Faste uttrykk

  • heile skiten
    alt saman
    • han gløymde heile skiten
  • ikkje verd ein skit
    ikkje vere verd noko
    • denne bilen er ikkje verd ein skit
  • kaste skit på
    omtale nokon på ein ufin måte
  • la skiten gro
    vaske sjeldan eller aldri;
    forsøme reinhaldet
  • prate skit
    snakke utan eit klart tema;
    snakke om alt og ingenting
    • vi drakk øl og prata skit hele kvelden
  • same skiten
    same dårlege ting, sak eller greie
    • republikanarar eller demokratar er same skiten;
    • dagane var alle same skiten
  • skit au
    brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
    pytt (2, la gå (2)
    • skit au, vaske kan vi gjere i morgon
  • skit la gå
    brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
    det får bli slik
    • skit la gå, vi blir på hytta ei veke til
  • skit og kanel
    dårleg og godt
    • dei kan ikkje skilje mellom skit og kanel

scrapbook

substantiv hankjønn

Uttale

skræˊpbukk

Opphav

frå engelsk, av scrap ‘brotstykke, avfall’; jamfør skrap

Tyding og bruk

bok der ein kan lime inn avisutklipp, bilete, billettar og program, andre trykte minne og skrive personlege kommentarar;

røkl

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som rukl

Tyding og bruk

  1. skrap (2), skrot;
    Døme
    • berre kast røkla
  2. i bunden form: resten, hopen, (dei) andre
    Døme
    • dette skil oss frå røkla

Faste uttrykk

  • heile røkla
    alt eller alle saman
    • han inviterte heile røkla heim;
    • bli kvitt heile røkla
  • mot røkla
    mot alle andre
    • no er det meg mot røkla

skraphaug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dyngje eller haug med skrap eller skrot

Faste uttrykk

  • historias skraphaug
    stad for feilslått ideologi eller politikk frå tidlegare tider
    • apartheid hamna på historias skraphaug
  • kaste på skraphaugen
    kassere eller vrake

rusk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ruske

Tyding og bruk

  1. avfall, skrap, skrot;
    Døme
    • sjokoladepapir og anna rusk
  2. støvkorn eller annan liten partikkel
    Døme
    • få rusk i forgassaren;
    • eg fekk eit rusk i auget

Faste uttrykk

  • rusk og rask
    avfall, skrap
    • rusk og rask må fjernast før nasjonaldagen

rek

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med norrønt rek ‘drivgods’; jamfør reke (3

Tyding og bruk

  1. det å drive ikring;
    farting, renn (1)
    Døme
    • eit rek av turistar som vil sjå stavkyrkja
  2. spak vind;
    bølgjedrag
    Døme
    • eit rek på fjorden
  3. ting som driv ikring i vatnet;
    vraka ting;
    skrap

Faste uttrykk

  • på rek
    • om båt eller liknande: som er komen laus og byrja å drive
      • båten kom på rek;
      • tømmer som ligg på rek i sjøen
    • som driv ikring utan mål og meining
      • fare på rek;
      • hunden gjekk på rek nede i byen;
      • ungdomar som er på rek
    • som er i ferd med å endre meining eller har byrja å tvile på vedtekne sanningar;
      på glid
      • dei mista trua og var komne på rek

rask 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. verdilaus ting;
    Døme
    • desse skoa er berre noko rask

Faste uttrykk

  • rusk og rask
    avfall, skrap
    • rusk og rask må fjernast før nasjonaldagen