Avansert søk

17 treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

skjelv 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (det å skjelve av) sterk indre uro eller spenning
    Døme
    • få skjelven i seg;
    • store høgder sette skjelven i han
  2. det å skjelve eller dirre;

Faste uttrykk

  • få den store skjelven
    bli verkeleg redd, nervøs eller liknande
    • han fekk den store skjelven da han gjekk på scena

skjelv 2

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

av skjelve

Tyding og bruk

  1. Døme
    • området har vore råka av fleire skjelv;
    • det var eit stort skjelv
  2. stor overrasking;
    Døme
    • valresultatet kom som eit skjelv på regjeringa

skjelv 3

adjektiv

Opphav

norrønt skjalfr

Tyding og bruk

som ristar eller skjelv;
Døme
  • bli skjelv i knea;
  • vere skjelv i målet

skjelve

skjelva

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Tyding og bruk

  1. om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrande rørsler, ofte av kulde, sinne, frykt eller liknande;
    Døme
    • fryse så ein skjelv;
    • hendene skalv;
    • hunden skalv av skrekk
    • brukt som adjektiv:
      • den skjelvande røysta var knapt høyrleg;
      • han la eit teppe om den skjelvande kroppen
  2. rykkje fort att og fram, opp og ned;
    dirre, riste, skake (1)
    Døme
    • bakken skjelv under oss;
    • lauvet skalv i vinden

Faste uttrykk

  • skjelve i buksene
    vere redd
    • mange investorar skjelv i buksene etter raset i aksjekursane
  • skjelve i knea
    vere redd
  • skjelve som eit ospelauv
    skjelve kraftig
    • han var i sjokk og skalv som eit ospelauv

skjelven

adjektiv

Tyding og bruk

som skjelv, ristar eller dirrar (ofte av redsle, nervøsitet eller andre kjensler)
Døme
  • vere skjelven i røysta;
  • han var heilt skjelven etter talen;
  • bli skjelven av redsle

stø 3

adjektiv

Opphav

norrønt -stǿðr i samansetningar som hugstǿðr ‘som ein støtt tenkjer på’; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. som står fast og godt;
    Døme
    • gå, stå støtt;
    • ikkje vere heilt stø på føtene;
    • stø som fjell
  2. Døme
    • ein stø og påliteleg arbeidskar
  3. som ikkje skjelv, vinglar
    Døme
    • vere stø på handa, foten
  4. Døme
    • vere stø i engelsk;
    • vere stø på nokosikker, viss
  5. Døme
    • ein stø bris frå sør;
    • halde stø kurs;
    • ein stø tendens
  6. som adverb: alltid, jamt, stadig
    Døme
    • støtt var det noko som skulle gjerast;
    • støtt og stadig

stemme 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. lyd som kjem frå taleorgana til menneske;
    Døme
    • høyre ei kjend stemme;
    • han skjelv i stemma;
    • ei indre stemme
  2. (person eller instrument som har eit) einstonig parti i samsong eller samspel;
    Døme
    • korverk med fire stemmer
  3. votum som blir gjeve ved val eller avstemming;
    Døme
    • gje si stemme på valdagen;
    • telje stemmer;
    • bli valt til forkvinne i arbeidsgruppa med 16 mot 5 stemmer

Faste uttrykk

  • gje stemme til
    • formidle på vegner av (nokon)
      • gje stemme til dei som ikkje blir høyrt
    • seie replikkar til personar eller figurar på film, særleg teiknefilm;
      stemmeleggje
      • skodespelarar gjev stemme til dei ulike rollene

skjelving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å skjelve eller dirre;
Døme
  • det gjekk ei skjelving gjennom kroppen;
  • skjelvinga i stemma var nesten uhøyrleg;
  • skjelvingar i jordskorpa

få den store skjelven

Tyding og bruk

bli verkeleg redd, nervøs eller liknande;
Sjå: skjelv
Døme
  • han fekk den store skjelven da han gjekk på scena

skjelvhendt

adjektiv

Opphav

norrønt skjalfhendr

Tyding og bruk

som skjelv på hendene;
ustø på handa
Døme
  • han er litt skjelvhendt