Avansert søk

359 treff

Nynorskordboka 359 oppslagsord

skip 1, skipp

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk skip, kortform av skipper ‘skipper’

Tyding og bruk

lagkaptein i curling

skip 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skip, truleg opphavleg ‘uthola trestamme’

Tyding og bruk

  1. større fartøy til sjøs
    Døme
    • alle skipa på hamna;
    • vere om bord i eit skip;
    • han arbeidde på eit skip i langfart
  2. brukt som etterledd i samansetningar som nemner del av eit større fartøy
  3. brukt som etterledd i samansetningar som nemner framkomstmiddel, særleg i lufta eller verdsrommet
  4. del av ei kyrkje der kyrkjelyden sit
    Døme
    • det er tønnetak over skipet

Faste uttrykk

skipe 1

skipa

verb
kløyvd infinitiv: skipa

Opphav

av skip (2

Tyding og bruk

frakte (1) eller sende med fartøy;
transportere med skip
Døme
  • herfrå skipar dei varene nordover

Faste uttrykk

  • skipe inn
    1. bringe om bord eller laste inn i eit fartøy
      • dei skipar inn skreien
  • skipe ut
    føre ut med skip;
    eksportere

skipe 2

skipa

verb
kløyvd infinitiv: skipa

Opphav

norrønt skipa; samanheng med skifte (2

Tyding og bruk

  1. setje i gang;
    etablere, grunnlegge
    Døme
    • dei skipa eit nytt idrettslag
  2. få i gang, organisere;
    lage til, ordne
    Døme
    • skipe til eit skirenn;
    • dei skipar konferanse i juni

Faste uttrykk

  • skipe om
    endre
    • skipe om bedrifta til eit aksjeselskap

dokk 2

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør nederlandsk dok, lågtysk docke og engelsk dock; jamfør akvedukt

Tyding og bruk

  1. bassenganlegg som kan tørrleggjast for bygging og reparasjon av skip
    Døme
    • liggje i dokk
  2. hamnebasseng som kan stengjast slik at vasshøgda ikkje skiftar med tidvatnet
    Døme
    • dokkene i London

tåkelur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

apparat (på skip eller fyr) som lagar høg lyd for å varsle trafikk til sjøs i tåke;

hogge

hogga

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Tyding og bruk

  1. svinge eller slå ein skarp reiskap mot eller inn i noko eller nokon
    Døme
    • hogge eit tre;
    • ho hogg øksa i stabben;
    • hogge ved;
    • hogge med sverd;
    • eg har hogge av ein finger;
    • pass på så du ikkje høgg deg i foten;
    • vi må hogge hol på isen;
    • hogge i stein med ein meisel;
    • snikkaren høgg til eit emne
  2. Døme
    • høna hogg etter meg;
    • hogge tennene i kjøtet;
    • hogge kloa i noko;
    • ho hogg tak i han
  3. om fartøy: stampe (2, 4), stange
    Døme
    • skipet hogg mot grunnen;
    • båten hogg i den grove sjøen

Faste uttrykk

  • hogge i
    tale hardt og brått
    • han hogg i så vi hoppa i stolane
  • hogge opp
    ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut eit skogsfelt

styre 2

styra

verb

Opphav

norrønt stýra

Tyding og bruk

  1. bestemme retninga til noko eller nokon;
    Døme
    • styre unna dei verste hola i vegen;
    • styre eit skip;
    • styre stega sine
    • brukt som adjektiv:
      • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. i overført tyding: leie ei utvikling i ei viss retning
    Døme
    • styre samfunnsutviklinga;
    • styre unna vanskane
  3. stå i spissen for;
    Døme
    • styre rike og land;
    • styre huset for nokon;
    • styre verksemda med fast hand
  4. ha under kontroll;
    stagge, tøyme
    Døme
    • no må du prøve å styre deg;
    • styre sinnet sitt
  5. halde ei viss lei;
    Døme
    • båten styrte utover
  6. halde leven, vere uroleg;
    Døme
    • styre og ståke;
    • ungane styrte seg på låven
  7. i grammatikk: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
    Døme
    • ordet ‘til’ styrer genitiv i norrønt

Faste uttrykk

  • kunne styre begeistringa si
    ikkje like;
    mislike
    • eg kan styre begeistringa mi for dette forslaget;
    • enkelte liker utviklinga, andre kan styre begeistringa si
  • styre med
    ordne eller stelle med
  • styre på
    jobbe intenst
    • styre på med pakking og flytting

styresmann

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt stýrismaðr

Tyding og bruk

  1. person som styrer og rår;
  2. om eldre forhold: leiar på skip i leidang (1);

vasstett

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som held vatnet ute;
    som vatnet ikkje trengjer igjennom
    Døme
    • eg har heldigvis vasstette regnklede;
    • kameraet skal vere vasstett
  2. i overført tyding: som held;
    som ikkje har svake punkt;
    som ikkje kan kritiserast
    Døme
    • den mistenkte viste seg å ha eit vasstett alibi;
    • vi har lagt ein vasstett plan

Faste uttrykk

  • vasstette skott
    1. vasstette skiljevegger i skip
    2. fullt skilje;
      uoverstigeleg barriere
      • det er ikkje vasstette skott mellom dei to faga