Avansert søk

15 treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

skamfull

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som skjemmest;
    som er fylt av skam (4)
    Døme
    • bli skamfull over noko
  2. som fører skam over nokon;
    som skjemmer ut nokon
    Døme
    • skamfulle handlingar

skjemmast

verb

Opphav

norrønt skemmast

Tyding og bruk

kjenne som ei skam for seg;
vere skamfull;
Døme
  • skjemmest du ikkje?
  • han skjemdest av tankeløysa si

skjemd 2, skjemt 2

adjektiv

Opphav

av skjemme

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg er skjemd av det
  2. som har vorte forderva eller dårleg
    Døme
    • skjemd fisk;
    • kjøleskapet var fullt av skjemde matvarer
  3. om kniv og liknande: som har mista bitet;
    ukvass
    Døme
    • kniven er skjemd;
    • ein skjemd ljå

fengen

adjektiv

Opphav

fengje (3 og med innverknad frå sterkt perfektum partisipp av (2 (no unormert)

Tyding og bruk

  1. lett mottakeleg, disponert, snar til (å få eller å bli)
    Døme
    • ho er fengen til å fryse, til å bli krimsjuk
  2. om fangstreiskap: som fangar godt
    Døme
    • ein fengen ongel
  3. Døme
    • ein fengen sjukdom

skamme

skamma

verb

Opphav

norrønt skamma ‘skjemme, vanære’

Faste uttrykk

  • skamme seg
    kjenne skam;
    bli skamfull;
    skjemmast
    • ho skammar seg over foreldra sine;
    • du skulle skamme deg

hale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hali

Tyding og bruk

  1. bøyeleg, ofte lang og smal, kroppsdel i bakenden på visse dyr;
    Døme
    • logre med halen
  2. noko som minner om ein hale (1, 1)
    Døme
    • draken hadde ein lang hale;
    • halen på flyet vart øydelagd;
    • kometen hadde ein lang, lysande hale
  3. noko som følgjer etter noko
    Døme
    • dei hadde ein hale med ungar etter seg

Faste uttrykk

  • med halen mellom beina
    som vik unna;
    skamfull, engsteleg
    • stikke av med halen mellom beina

flau

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘matt, veik’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • flau vin;
    • flau smak
  2. som skjemmest eller syner at nokon skjemmest;
    Døme
    • bli flau over noko;
    • ein flau unggut;
    • eit flautt smil
  3. som gjer ein skamfull;
    Døme
    • ei flau sak;
    • dette var flautt
  4. Døme
    • flau vits

Faste uttrykk

  • flau vind
    vind med styrke 0,3–1,5 m/s

bein 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bein

Tyding og bruk

  1. del av eit skjelett (1) hos menneske eller dyr;
    Døme
    • brusk og bein;
    • det er mykje bein i sild
  2. Døme
    • kaste eit bein til hunden
  3. emne av bein (1, 1)
    Døme
    • eit knivskaft av bein
  4. lem til å gå med;
    ganglem frå hofte til fotblad hos menneske
    Døme
    • insekt med tre par bein;
    • ha lange bein;
    • brekke beinet;
    • stå på eitt bein
  5. noko som (i form og funksjon) liknar eit bein (1, 4)

Faste uttrykk

  • armar og bein
    • svært mykje bruk av armar og bein
      • det er mykje armar og bein på bana når 6-åringane spelar handball
    • travel, oppjaga verksemd
      • det er litt armar og bein for tida med tilsette som skal lære mykje nytt
  • bein i nasen
    sterk vilje og evne til å tole motstand
  • berre skinn og bein
    radmager
    • han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
  • fleire bein å stå på
    meir enn éin måte å skaffe seg utkome på
    • verksemda treng fleire bein å stå på
  • få bein å gå på
    om pengar eller andre gode: bli fort borte
    • dei varme skillingsbollane fekk bein å gå på
  • få eit bein innanfor
    få innpass
  • gjennom merg og bein
    inn til det inste (så det gjer vondt)
    • skriket gjekk gjennom merg og bein
  • ha beina på jorda
    vere realistisk, jordnær
  • ikkje beinet
    ikkje nokon ting
  • ikkje setje sine bein …
    med stadadverbial: ikkje dra til eller vere (på ein viss stad)
    • han hadde ikkje sett sine bein på garden på fleire år
  • kome ned på beina
    kome seg ut av ei knipe på ein god måte
  • mange om beinet
    mange som kappast om eit gode
  • med begge beina
    utan atterhald;
    fullt og heilt
    • hoppe i det med begge beina
  • med eitt bein i kvar leir
    med forståing for eller tilhøyrsel til begge partar
  • med halen mellom beina
    som vik unna;
    skamfull, engsteleg
    • stikke av med halen mellom beina
  • på beina
    • oppe og i aktivitet;
      ute av senga
      • ho var på beina og påkledd klokka sju
    • frisk etter sjukdom
      • ho er på beina igjen etter eit lengre sjukdomstilfelle
    • i gang etter stillstand;
      i verksemd
      • korpset er på beina att
  • skjere til beinet
    ta bort eller redusere så mykje som råd
    • budsjettet er skore til beinet
  • slå beina vekk under
    fjerne grunnlaget for
    • tollen på matimport vil slå beina vekk under mange bønder
  • stå med eitt bein i grava
    vere døden nær
  • stå opp med det galne beinet først
    vere morgongretten;
    vere i dårleg humør
  • stå på eigne bein
    klare seg sjølv;
    vere (økonomisk) uavhengig
  • ta beina fatt
    • byrje å gå
      • bilvegen er stengd, så folk må ta beina fatt
    • leggje på sprang
      • tjuvane tok beina fatt og sprang til skogs
  • ta beina på nakken
    skunde seg;
    flykte av stad
  • ta til beins
    springe sin veg
  • til beins
    med adjektiv: som går på den måten som adjektivet fortel
    • vere dårleg til beins;
    • kjapp til beins;
    • svak til beins;
    • han er ikkje så god til beins lenger

skamme seg

Tyding og bruk

kjenne skam;
bli skamfull;
Sjå: skamme
Døme
  • ho skammar seg over foreldra sine;
  • du skulle skamme deg

med halen mellom beina

Tyding og bruk

som vik unna;
skamfull, engsteleg;
Sjå: bein, hale
Døme
  • stikke av med halen mellom beina