Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

sjenert

adjektiv

Opphav

av sjenere

Tyding og bruk

Døme
  • ein sjenert liten gut;
  • vere overlag sjenert

sjenere

sjenera

verb

Opphav

frå fransk, av gêne, ‘pine’

Tyding og bruk

vere til bry;
plage
Døme
  • nybygga sjenerer naboane;
  • røyken skjenerte henne ikkje
  • brukt som adjektiv:
    • ein sjenerande vind øydela hopprennet

Faste uttrykk

  • sjenere seg
    vere eller kjenne seg brydd
    • ikkje sjenere seg for noko

sky 2

adjektiv

Opphav

truleg av lågtysk schu(we)

Tyding og bruk

  1. om dyr: som er lett å skremme og vanskeleg å kome inn på;
    Døme
    • trana er ein sky fugl
  2. om person: som prøver å halde seg unna andre menneske;
    jamfør folkesky (1)
    Døme
    • vere sky og redd folk
  3. sjenert, atterhalden
    Døme
    • eit sky blikk
  4. i samansetningar: som ikkje toler, eller vil prøve å sleppe det som førsteleddet nemner;
    i ord som arbeidssky, lyssky

unnseleg

adjektiv

Opphav

samanheng med unnsjå

Tyding og bruk

  1. som ein mest ikkje legg merke til;
    som gjer lite av seg
    Døme
    • ei plante med små, unnselege blomstrar
  2. om person: sjenert, blyg, tilbakehalden
    Døme
    • ein unnseleg mann
    • brukt som adverb:
      • smile unnseleg

forlegen

adjektiv

Opphav

frå tysk opphavleg ‘som har teke skade av å liggje’

Tyding og bruk

Døme
  • bli forlegen;
  • eg gjorde han forlegen;
  • bli sett i ein forlegen situasjon
  • brukt som adverb
    • han mumla forlegent eit kort svar

beskjeden

adjektiv

Uttale

beskjeˊden

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit beskjedent barn
  2. Døme
    • eit beskjedent utbyte

blyg

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt mannsnamn Bljúgr

Tyding og bruk

Døme
  • ein blyg liten gut

timid

adjektiv

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

sjenert, redd av seg
Døme
  • ho er ein timid liten skapning