Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
97
oppslagsord
sint
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
sinn
(
1
I)
Tyding og bruk
sinna
(1)
Døme
vere sint for noko
;
vere sint på nokon
;
ho var så sint at ho skalv
Artikkelside
rimeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
rime
(
2
II)
Tyding og bruk
sannsynleg
(1)
Døme
ein
rimeleg
hypotese
forståeleg
Døme
det var
rimeleg
at han vart sint
fornuftig
,
medgjerleg
Døme
ver no litt rimeleg, da!
som ikkje kostar mykje
;
billig
(1)
Døme
ein
rimeleg
pris
;
dressen var
rimeleg
brukt som adverb: ganske, temmeleg
Døme
det var ei
rimeleg
tøff oppgåve
Artikkelside
opphissa
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
hisse
Tyding og bruk
som er eggja
;
oppøst
Døme
vere sint og opphissa
;
ein opphissa diskusjon
;
opphissande og provoserande utsegner
seksuelt lysten
;
kåt
Døme
vere opphissa og kåt
;
tanken var seksuelt opphissande
Artikkelside
rase
2
II
rasa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
rasa
Tyding og bruk
(gå i oppløysing og) gli ut eller styrte ned
;
rause nedover
Døme
vegen rasa ut
;
muren rasa saman
i
overført tyding
: falle kraftig
Døme
folketalet i bygda rasa nedover
fare vilt fram
;
herje, ståke
Døme
rase rundt i bil
;
stormen rasar
vere sint
;
skjelle og smelle
;
jamfør
rasande
(1)
Døme
rase mot styresmaktene
;
ho gret og rasa
Faste uttrykk
rase frå seg
herje fælt og så falle til ro
ungdomane måtte få rase frå seg
;
stormen har rasa frå seg
Artikkelside
nyve
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
nyve
(
2
II)
Tyding og bruk
rukke i panna
;
neddrege augebryn
Døme
han hadde ei sint nyve i panna
Artikkelside
ordentleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
orden
Tyding og bruk
ordinær
(1)
,
sedvanleg
ekte
(
2
II)
,
retteleg
,
skikkeleg
Døme
eit
ordentleg
hotell
;
han er så ordentleg
brukt som adverb:
få ordentlig betalt
brukt som
forsterkande
adverb
: til gagns, svært
Døme
bli
ordentleg
sint
Artikkelside
oppøst
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
opp
og
øse
(
3
III)
Tyding og bruk
som er komen i øsing
;
harm, vreid
Døme
vere sint og oppøst
Artikkelside
lett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
léttr
Tyding og bruk
som har etter måten lita vekt
;
motsett
tung
(1)
Døme
ei lett bør
;
han er blitt fleire kilo lettare det siste året
;
vere kledd i lette sommarklede
makeleg
(2)
;
enkel
;
motsett
vanskeleg
Døme
eit lett arbeid
;
vere eit lett bytte for nokon
;
det er det lett for deg å seie!
dei er lette å lure
svak, mild
;
liten
Døme
dei fekk ei lett straff
;
det var lett regn under turen
;
eg åt berre eit lett måltid før eg la meg
;
dei fekk berre lett feber og litt hoste
brukt som adverb: til ein viss grad, litt
Døme
kjøtet skal brunast lett
;
elevane var lettare forvirra etter forklaringa
;
han vart berre lettare skadd
sorglaus
,
glad
(
2
II
, 1)
Døme
ha eit lyst og lett sinn
utan å anstrengje seg
;
naturleg
(5)
Døme
gå med lette steg
brukt som adverb:
samtala glei lett
om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
brukt som
adverb
: utan særleg grunn
eller
påverknad
Døme
ho blir lett sint
Faste uttrykk
bli vegen og funnen for lett
bli vurdert og avvist
ha lett for det
ha gode evner
;
vere oppvakt
lett bris
svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
lett musikk
musikk som ikkje er krevjande
;
underhaldningsmusikk
lett om hjartet
glad til sinns, utan uro i seg
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
lett på handa
som gjer noko varleg og nøye
lett på tå
med lette fotrørsler
lett som ei fjør
med veldig låg vekt
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
ta lett på
handsame eller vurdere overflatisk
ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene
Artikkelside
mørkne
mørkna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
myrkna
;
av
mørk
Tyding og bruk
bli mørk eller mørkare
Døme
ho har mørkna i håret
bli kveld eller natt
;
skymast
Døme
det mørknar tidleg om vinteren
i overført tyding: få eit alvorleg, dystert eller sint uttrykk i ansiktet
;
jamfør
mørk
(4)
Døme
han mørkna da han høyrde kva som hadde skjedd
Faste uttrykk
mørkne ute
ikkje kome seg i hus før mørkeret kjem
Artikkelside
morsk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ser streng ut
;
bister, sint, barsk
Døme
sjå morsk ut
;
gjere seg morsk for å få ungane til å lyde
som arbeider hardt
;
idug, dugande, energisk, svær
Døme
vere morsk til å arbeide
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100