Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 92 oppslagsord

setning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt setning, av setje; i tyding 3 og 4 etter tysk Satz

Tyding og bruk

  1. noko som er sett ut (i éin gong)
    Døme
    • garnsetning
  2. i språkvitskap: ytring (2, 3) som til vanleg inneheld eit subjekt og eit predikat (2)
    Døme
    • heilsetning;
    • hovudsetning;
    • undersetning;
    • årsakssetning;
    • skrive lange setningar;
    • lese kvar si setning etter tur
  3. Døme
    • læresetning;
    • trussetning;
    • prove ei matematisk setning

diskurs

substantiv hankjønn

Opphav

av latin discurrere ‘å springe att og fram’

Tyding og bruk

  1. samtale, drøfting
    Døme
    • i den offentlege diskursen;
    • han hadde ein filologisk diskurs med ein elev
  2. i språkvitskap: språkleg eining som er større enn ei setning
  3. samanhengande rekkje med utsegn, idéar, definisjonar og liknande innanfor eit bestemt område
    Døme
    • fri og open teologisk diskurs;
    • den rasjonelle diskursen stoppar her

formelt subjekt

Tyding og bruk

ord, vanlegvis ‘det’ eller ‘der’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt;
Døme
  • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt

formell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; same opphav som formal

Tyding og bruk

  1. etter reglane;
    som gjeld den ytre forma
    Døme
    • det var formelle feil i framgangsmåten;
    • sende formell klage;
    • formelt er det slik, men ikkje reelt;
    • alle grupper har ein formell eller uformell leiar
  2. som held strengt på formene;
    Døme
    • formell atmosfære;
    • ei formell samtale

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanlegvis ‘det’ eller ‘der’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
    • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt

lov 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå dansk, av norrønt lǫg, fleirtal av lag, opphavleg ‘det som er fastsett’; jamfør leggje (6)

Tyding og bruk

  1. rettsregel som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Døme
    • bryte lova;
    • vedta ei lov;
    • i lovs form;
    • lov om målbruk i offentleg teneste;
    • heling er forbode etter lova
  2. brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
  3. samling av rettsreglar som gjeld i eit land eller på eit saksområde
    Døme
    • gjeldande norsk lov;
    • alle er like for lova;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelmål: (samling av) påbod frå Gud til menneska
    Døme
    • lova og profetane
  5. vedtekt(er) for eit lag eller ein samskipnad
  6. setning eller formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
    Døme
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov
  7. Døme
    • uskrivne lover for takt og tone
  8. brukt som adjektiv: lovleg, tillaten
    Døme
    • det er lov;
    • det er ikkje lov å gjere det og det

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom
  • lovas lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • dei vart innhenta av lovas lange arm

oversetning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i filosofi: den av dei to føresetnadene i ein syllogisme som inneheld hovudomgrepet
  2. i språkvitskap: setning som ei leddsetning beinveges er ein del av (som setningsledd eller del av eit setningsledd);
    jamfør heilsetning

merke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (5

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje eit merke med blyant;
    • lime eit merke på kofferten;
    • gå med merket til foreininga på jakka
  2. Døme
    • utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
  3. Døme
    • at gauken gjel, er eit godt merke
  4. Døme
    • feitt set stygge merke på kleda;
    • bere merke etter ei ulykke
  5. Døme
    • vin av godt, gammalt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • setje merke etter seg
    ha varige følgjer;
    ha stor innverknad

palindrom

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

ord eller setning som gjev den same meininga eller ei ny meining når ein les baklengs
Døme
  • ‘Anna’, ‘Agnes i senga’ og ‘Roma’ er palindrom

parentes

substantiv hankjønn

Uttale

parenteˊs; parangteˊs

Opphav

frå gresk ‘mellomsetning’, av para ‘ved sida av’, en ‘i’ og thesis ‘setning’

Tyding og bruk

  1. teikn i form av to bogar, to klammer, to spisse vinklar eller liknande før og etter ein teiknstreng;
    Døme
    • uttaleopplysninga står i parentes;
    • tala i parentes viser til sidetal
  2. tekstdel som er skild ut frå samanhengen med parentesteikn
    Døme
    • formlane står i parentes;
    • stryk parentesen!
  3. Døme
    • i parentes vil eg nemne ...
  4. forbigåande og uviktig episode
    Døme
    • åra i byen vart ein parentes i livet hennar

motto

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå italiensk, av seinlatin muttum ‘mumling’; jamfør fransk mot ‘ord’

Tyding og bruk

  1. slåande ord eller setning som i sum gjev uttrykk for det ein person, samskipnad eller liknande arbeider for;
    slagord, valspråk, parole
    Døme
    • idrettslaget har mottoet ‘Ei sunn sjel i ein sunn kropp’
  2. sentens, fyndord eller sitat nytta som overskrift til ei bok eller eit kapittel for å peike på hovudideen;
    stikkord som kjenneteikn på eit kunstverk som blir sendt inn til ei tevling