Avansert søk

253 treff

Nynorskordboka 253 oppslagsord

samband

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt samband; jamfør sam-

Tyding og bruk

  1. det å vere bundne saman eller sameinte;
    kontakt, relasjon
    Døme
    • kome i samband med nye grupper
  2. ferdsel mellom to eller fleire stader;
    Døme
    • ferjefritt samband i heile fylket
  3. Døme
    • ta buss til Otta med samband til dagtoget
  4. kommunikasjon over radio, internett eller liknande;
    utveksling av meldingar, ordrar og liknande
    Døme
    • få i stand eit internt samband
  5. del av ei forsvarsgrein med ansvar for samband (4)
    Døme
    • Hærens samband
  6. det at noko er knytt til noko anna;
    Døme
    • skipe til ein fest i samband med 100-årsdagen
  7. Døme
    • foreiningane gjekk saman i eit samband

affektiv

adjektiv

Opphav

frå latin; av affekt og -iv

Tyding og bruk

som står i samband med hug eller kjensler;

sædoverføring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

innføring av sæd i husdyr av hokjønn i samband med avl (1, 1)

Faste uttrykk

rollebyte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. byte av roller (1 i samband med teater eller liknande
    Døme
    • rollebytte mellom skodespelarane
  2. i overført tyding: byte av kven som har ein bestemt funksjon eller status
    Døme
    • eit politisk rollebyte

rode 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt roti ‘flokk’, frå lågtysk ‘tropp’; opphavleg frå latin

Tyding og bruk

  1. soldatar i militæret som står ved sida av kvarandre i kolonneoppstilling og bak kvarandre i linjeoppstilling
  2. om eldre forhold: minste underavdeling av militært utskrivingsdistrikt
  3. om eldre forhold: krins av gardar som skulle halde ved like eit visst vegstykke, huse omgangsskule og anna
  4. om eldre forhold: vegstykke som eit distrikt skulle halde ved like;
    jamfør rode (1, 3)
  5. avgrensa del av større område som gruppe av menneske skal gå gjennom i samband med innsamlingsaksjon, leiteaksjon eller liknande

sleppkonsert

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

konsert i samband med lansering av ei ny plate

slektskapsband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samband på grunn av slektskap (1);
jamfør band (1, 2)

slektning

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som ein er i slekt (1) med, særleg brukt om personar som ikkje høyrer til den aller næraste familien
    Døme
    • eg møtte ein fjern slektning i dag
  2. kvar av fleire dyr eller planter som har visse felles trekk
  3. i overført tyding: noko som har nært samband eller fellestrekk med noko anna
    Døme
    • den nye bilen er ein nær slektning av den modellen dei hadde før

togsamband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samband (2) mellom to eller fleire stader med jernbane;
Døme
  • er det togsamband dit?

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet