Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 38 oppslagsord

rytme

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘bølgjerørsle’

Tyding og bruk

  1. (regelfast) skifte i trykk eller styrke i musikk, poesi eller tale
    Døme
    • eggjande rytmar;
    • latinamerikanske rytmarmelodiar, dansar;
    • fallande rytmemed trykket på første staving i versefoten
  2. regelfast rørsle eller skifte
    Døme
    • døgnrytme;
    • rytmen i hjarteslaga

Faste uttrykk

  • stigande rytme
    med trykket på siste staving i versefoten

pulsere

pulsera

verb

Opphav

av tysk puls

Tyding og bruk

  1. gjere noko i ein viss rytme, til dømes sende ut signal
  2. vere i livleg rørsle
    • brukt som adjektiv:
      • det pulserande livet i storbyen

puls

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pulsus ‘slag, støyt’

Tyding og bruk

  1. rytmisk trykkauke i pulsåre i takt med hjarteslaga;
    hjarteslag i minuttet;
    Døme
    • ho har ein puls på 70 slag i minuttet;
    • pulsen hans var høg under treninga;
    • den skadde har svak puls
  2. kortvarig, brå endring i elektrisk spenning;
    kortvarig partikkel- eller lysstråle
  3. regelbunden rytme, til dømes i musikk

Faste uttrykk

  • kjenne nokon på pulsen
    finne ut kva ein person verkeleg vil eller meiner
  • ta pulsen på
    • kjenne på pulsåre og telje hjarteslaga ei viss tid
      • legen tok pulsen på pasienten
    • undersøkje kva som verkeleg går føre seg
      • filmen tek pulsen på samtida
  • ta pulsen
    kjenne på pulsåre og telje hjarteslaga ei viss tid

prosadikt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dikt utan rim og fast rytme

hjartearytmi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

uregelrett rytme i hjartet;
jamfør arytmi

koralmusikk

substantiv hankjønn

Opphav

av koral

Tyding og bruk

  1. musikk der stemmene har nesten lik rytme
  2. spel av salmemelodiar

halte

halta

verb

Tyding og bruk

  1. vere halt;
    gå ujamt;
    dra på foten
    Døme
    • hesten haltar på høgre framfoten;
    • halte og hinke
    • brukt som adverb:
      • ho kom haltande
  2. i overført tyding: fungere dårleg;
    vere lite treffande
    Døme
    • samanlikninga haltar
  3. i overført tyding: ha mangelfull rytme
    Døme
    • det siste verset haltar litt

musikkverk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kunstferdig samanstilt musikalsk heilskap av rytme, melodi og harmoni

musikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk musike (tekhne) ‘(kunsten til) musene’; jamfør muse (1

Tyding og bruk

  1. kunstart med tonar i ein estetisk heilskap av rytme, melodi og harmoni;
    Døme
    • song og musikk;
    • klassisk musikk;
    • norsk musikk;
    • studere musikk;
    • høyre på musikk;
    • setje musikk til eit dikt;
    • Bartóks musikk
  2. særleg i bunden form eintal: orkester (1), korps (3)
    Døme
    • der kjem musikken;
    • musikken spela opp

Faste uttrykk

  • absolutt musikk
    musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel;
    motsett programmusikk
  • for/med full musikk
    av alle krefter
  • levande musikk
    musikk som blir spela direkte, og som ikkje er opptak
  • musikk i øyra
    noko ein blir glad for å høyre
    • desse lovnadene lyder som musikk i øyra
  • musikk på boks
    innspela musikk;
    til skilnad frå levande musikk
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    • noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk

militærmarsj

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. musikkstykke til bruk under militær marsjering
  2. musikkstykke i same rytme som marsj (1, 3)
    Døme
    • høyre på Schuberts militærmarsjar