Avansert søk

85 treff

Nynorskordboka 85 oppslagsord

religion

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. samanhengande trussystem kjenneteikna av tru på eitt eller fleire guddomlege vesen, overnaturlege krefter eller liknande, ofte med tilhøyrande mytar, forteljingar og symbol
    Døme
    • den kristne religionen;
    • den buddhistiske religionen;
    • panteistiske religionar;
    • ulikskapane mellom religionane
  2. tru på ei eller fleire guddomlege makter;
    religiøs overtyding;
    gudstru
    Døme
    • dei vende seg til religionen
  3. fag som skal gje innsyn i ulike religionar
    Døme
    • undervise i religion
  4. i overført tyding: overtyding, prinsipp eller interesse som blir dyrka med stor glød
    Døme
    • fotballen er ein religion for dei

utøving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å drive med eller praktisere noko
Døme
  • utøving av religion

sekularisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ideologi som legg vekt på eit skilje mellom stat og religion

åndeleg

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt andaligr, andligr

Tyding og bruk

  1. som gjeld kjenslelivet;
    til skilnad frå lekamleg (1), sanseleg (1)
    Døme
    • han er eit dugande menneske både åndeleg og kroppsleg
  2. som har med religion å gjere;
    motsett verdsleg (2)
    Døme
    • åndelege songar;
    • samtale om åndelege ting
  3. som gjeld bruk av intellekt og skaparevne
    Døme
    • kunstnarisk eller anna åndeleg verksemd

Faste uttrykk

  • åndeleg føde
    noko som tener til inspirasjon

urein

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ureine hender;
    • ureine koppar;
    • eg liker ikkje å symje i ureint vatn
  2. ujamn, uklar, grumsete;
    oppblanda;
    iblanda feil
    Døme
    • ureine fargar;
    • urein sikt;
    • ureint vêr;
    • urein uttale;
    • ein urein tone
    • brukt som adverb:
      • syngje ureint
  3. ikkje rett;
    ureglementert, ulovleg;
    sjofel
    Døme
    • bruke ureine metodar
  4. usømeleg, syndig
    Døme
    • ha ureine tankar;
    • leve eit ureint liv
  5. i religion: rekna som syndig, uverdig eller smitta og derfor farleg eller noko ein må halde seg heilt borte frå
    Døme
    • urein mat;
    • ureine dyr;
    • ureine ånder;
    • dei kastelause vart rekna for å vere ureine

Faste uttrykk

  • ureint farvatn
    • sjøveg (1) med mange skjer
    • uoversiktleg og vanskeleg stode
      • økonomien var på veg inn i ureint farvatn
  • ureint trav
    • brot på regelen om at hesten skal gå i trav (1) i travløp
      • bli diskvalifisert for ureint trav
    • ureieleg verksemd;
      ureglementert eller skite spel
      • ha mistanke om ureint trav i saka

trudom

substantiv hankjønn

Opphav

av tru (1 og tru (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • halde fast ved trudomen;
    • framande trudomar
  2. vedteken sanning om noko ein ikkje har objektiv kunnskap om

Faste uttrykk

  • i trudom
    som ikkje er tenkt å gjerast vidare kjend;
    i trumål
    • seie noko i trudom

personleg

adjektiv

Opphav

av person

Tyding og bruk

  1. som gjeld, høyrer til eller er retta mot éin person
    Døme
    • personleg kritikk;
    • ha god personleg hygiene;
    • eg skreiv eit personleg brev til henne;
    • har du ei personleg meining om dette?
    • ho har ein personleg sekretær
  2. Døme
    • religion er ei personleg sak;
    • han stilte meg eit svært personleg spørsmål;
    • ho fortalde ei personleg historie
  3. som byggjer på eigne røynsler
    Døme
    • eg har personleg kjennskap til å leve i eit ufritt land
  4. som ein sjølv gjer
    Døme
    • eg skal personleg ta meg av saka;
    • ho var personleg vitne til hendinga
  5. som ein tenkjer seg at eksisterer som personlegdom
    Døme
    • tru på ein personleg gud
  6. i grammatikk: som har med person (4) å gjere

Faste uttrykk

  • personleg datamaskin
    liten datamaskin meint for éin brukar;
    pc
  • personleg pronomen
    pronomen brukt for å vise til ein grammatisk person (4)
    • ‘han’ og ‘deg’ er døme på personlege pronomen

minoritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin minoritas; av latin minor ‘mindre’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i minoritet
  2. gruppe som utgjer eit mindretal av folket i eit land
    Døme
    • etniske minoritetar;
    • den kurdiske minoriteten i Tyrkia

Faste uttrykk

  • nasjonal minoritet
    folkegruppe med lang historisk tilknyting til eit land som staten har forplikta seg til å stø i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk
    • nasjonale minoritetar i Noreg er jødar, romanifolk/taterar, romar, kvener og skogfinnar

livsens

adjektiv

Opphav

opphavleg genitiv av liv

Tyding og bruk

som høyrer livet til
Døme
  • livsens veg;
  • seie eit livsens ord

Faste uttrykk

  • livsens tre
    i mytologi og religion: tre med frukter som gjev livskraft

kyrillisk

adjektiv

Uttale

kyrilˊisk

Opphav

etter namnet Kyrillos, 826–869, apostel for slavarane

Faste uttrykk

  • kyrillisk alfabet
    skriftsystem med bokstavar som i hovudsaka byggjer på det greske alfabetet, brukt i slaviske land med ortodoks religion;
    russisk alfabet