Nynorskordboka
tuktemeister
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein tuktemeister | tuktemeisteren | tuktemeistrar | tuktemeistrane |
Tyding og bruk
person eller institusjon som straffar nokon;
Døme
- bruke religion som tuktemeister