Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 30 oppslagsord

panne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt panna, gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin; av latin patina ‘skål, fat’

Tyding og bruk

  1. koke- eller steikjekar
    Døme
    • frese grønsakene i panna
  2. stort kar til å varme opp store mengder væske i, nytta til dømes i brygging, vasking og liknande
  3. takstein;

Faste uttrykk

  • pott og panne
    den som ordnar alt
    • ho er pott og panne i bedrifta

panne 2

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som panne (1

Tyding og bruk

øvste og fremste del av hovudet;
Døme
  • få eit slag i panna;
  • han rynka panna

pott og panne

Tyding og bruk

den som ordnar alt;
Sjå: panne, pott
Døme
  • ho er pott og panne i bedrifta

pannestein

substantiv hankjønn

Opphav

av panne (1

Tyding og bruk

takpanne av tegl;
Døme
  • eit kvitt hus med raude pannesteinar

pannelin

substantiv inkjekjønn

Opphav

av panne (2 og lin (1

Tyding og bruk

hovudplagg til kvinnebunad

pannekake

substantiv hokjønn

Opphav

av panne (1

Tyding og bruk

tynn kake av røre med mjøl, mjølk og egg og steikt i panne
Døme
  • flat som ei pannekake

pannebrask

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

øvste og fremste del av hovudet;
Døme
  • ta ballen på pannebrasken

munkepanne

substantiv hokjønn

Opphav

av munke og panne (1

Tyding og bruk

steikjejern med fordjupingar til å steikje munker i

blese

substantiv hokjønn

langpanne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stor, avlang panne til bruk i steikjeomn
Døme
  • legg kalkunen på rist i langpanna