Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14 treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

påtale 2

påtala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. klage på;
    Døme
    • påtale feil i saksførehavinga
    • brukt som adjektiv:
      • dei påtalte forholda vart raskt ordna
  2. Døme
    • brotet skal påtalast når riksadvokaten krev det
Artikkelside

påtale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør norrønt átala

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få påtale for åtferda si
  2. det å reise sak for retten
    Døme
    • krav om offentleg påtale
Artikkelside

tiltale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør tale (1

Tyding og bruk

  1. det å tale til eller bli tiltalt;
    ord som ein rettar til nokon
    Døme
    • utbreidd bruk av førenamn i tiltale
  2. i jus: det at ei straffesak blir bringa inn for retten;
    dokument med skulding om eit straffbart forhold som påtalemakta presenterer for retten;

Faste uttrykk

  • svar på tiltale
    svar som fortent
    • han fekk svar på tiltale;
    • ho kan gje svar på tiltale
Artikkelside

politi 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk polis ‘by’; jamfør politikk

Tyding og bruk

  1. offentleg myndigheit som skal sørgje for å halde oppe lov og orden og etterforske og påtale lovbrot
  2. avdeling eller einskildperson som representerer politiet (2
    Døme
    • stutt tid etter var politiet på åstaden

Faste uttrykk

  • politi og røvar
    • barneleik der den eller dei som er politi, skal fange røvarane
      • ungane leikar politi og røvar
    • ordensmakt og lovbrytar
      • etterforskinga var eit kappløp mellom politi og røvar
  • ridande politi
    politi som utfører patruljering ridande på hest
Artikkelside

halsrett

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • hals- og handsrett
    om eldre forhold: rett (2, 1) som adelen og geistlege i somme land hadde til påtale, domsavseiing og domsutøving;
    uavgrensa rådvelde over noko
Artikkelside

åtale

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt átala; jamfør å (4 og tale (1

Tyding og bruk

Artikkelside

hals- og handsrett

Tyding og bruk

om eldre forhold: rett (2, 1) som adelen og geistlege i somme land hadde til påtale, domsavseiing og domsutøving;
uavgrensa rådvelde over noko;
Sjå: halsrett
Artikkelside

opportunitetsprinsipp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i jus: grunnsetning i straffeprosessen som gjev høve til å la vere å påtale eit straffebrot når ikkje offentleg omsyn krev straffesak
Artikkelside

påtalevedtak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vedtak om å reise påtale (1, 2)
Artikkelside

påtaleavkall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 2