Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
72 treff
Nynorskordboka
72
oppslagsord
overrasking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å bli overraska
Døme
få seg ei overrasking
hending eller ting som overraskar
;
uventa hending eller ting
Døme
ei framsyning med mange overraskingar
;
ha med ei overrasking til barna
Artikkelside
føkk
interjeksjon
Opphav
av engelsk
fuck
Tyding og bruk
kraftuttrykk brukt for å uttrykkje overrasking, sinne eller annan reaksjon
;
faen
(
2
II)
,
dæven
Døme
føkk, no kjem eg for seint
;
føkk deg!
Artikkelside
sann
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sannr
Tyding og bruk
som samsvarer med det røynlege
;
korrekt, rett
Døme
ei sann historie
;
seie som sant er
;
sant og visst
;
så sant som det er sagt
;
det er sant at bygget er rive
;
prøve å gje eit sannare bilete av noko
brukt som adverb:
snakke sant
brukt når ein brått kjem på
eller
tek seg i noko
Døme
det var sant, eg skulle på møte
ekte, røynleg, verkeleg
Døme
éin sann Gud frå æva og til æva
;
ha ei sann glede av noko
;
ein sann ven
;
eit sant virvar
i stadfestingar og eidar
Døme
det skal eg gjere så sant eg heiter Per
brukt i uttrykk for overrasking
Døme
nei, det er ikkje sant!
truverdig, ærleg
Døme
vere sann og tru mot seg sjølv
Faste uttrykk
ikkje sant
brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
du ser det for deg, ikkje sant?
brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?
sant for dyden!
sanneleg
!
sant å seie
ærleg talt
vise sitt sanne andlet
vise kva ein eigenleg vil
eller
kva for eigenskapar eller synspunkt ein har
Artikkelside
sann
2
II
adverb
Opphav
av
sann
(
1
I)
Tyding og bruk
brukt som ei slags stadfesting eller forsikring etter ei utsegn
Døme
det er ikkje så greitt, sann
;
akk ja, sann!
Faste uttrykk
hei sann
brukt for å uttrykkje glede, overrasking, lystigheit, fart eller liknande
;
hei
(
4
IV
, 2)
hei sann, dette gjekk litt fort
;
hei sann, kven er dette?
hei sann og hopp sann
brukt som helsing eller tilrop
hei sann, hyggeleg å treffe deg
;
hei sann, pappa
oi sann
brukt for å uttrykkje overrasking
oi sann, eg har visst gløymt brillene
;
oi sann, det var visst raudt lys
pytt sann
brukt for å uttrykkje likesæle eller at noko ikkje er viktig
pytt sann, det gjer ikkje det grann
;
men pytt sann, sånne tabbar skjer
Artikkelside
oi sann
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje overrasking
;
Sjå:
sann
Døme
oi sann, eg har visst gløymt brillene
;
oi sann, det var visst raudt lys
Artikkelside
hei sann
Tyding og bruk
Sjå:
sann
brukt for å uttrykkje glede, overrasking, lystigheit, fart eller liknande
;
hei
(
4
IV
, 2)
Døme
hei sann, dette gjekk litt fort
;
hei sann, kven er dette?
hei sann og hopp sann
brukt som helsing eller tilrop
Døme
hei sann, hyggeleg å treffe deg
;
hei sann, pappa
Artikkelside
tenkje
,
tenke
tenkja, tenka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
þekkja
med påverknad frå
lågtysk
denken
Tyding og bruk
binde saman førestillingar til tankar, drive tankeverksemd
;
resonnere
Døme
tenkje
logisk
;
tenkje
seg til resten
;
tenkje
ut ei løysing
;
tenkje
før ein taler
;
sitje og tenkje
;
eg tenkjer betre når eg skriv
;
det var rart, tenkte han
brukt som adjektiv:
eit tenkjande menneske
;
tenkjande vesen
rette medvitet mot noko
Døme
det ein ikkje kan få, nyttar det lite å
tenkje
på
;
eg tenkjer ofte på deg
;
tenkje
bakover i tida
;
ho kom til å tenkje på ei historie
førestille seg
Døme
eg kan tenkje meg at det var vanskeleg
;
ei slik løysing er lett å tenkje seg
brukt som adjektiv:
eit tenkt døme
rå seg til, ha i sinne, ha som plan
;
etle
(1)
Døme
kva har du tenkt å gjere?
tenkje
på å gå
;
som tenkt, så gjort
ha omsorg
eller
tanke for
Døme
ikkje tenk på meg
;
dei er gode til å tenkje på andre
ha som synspunkt
;
meine
(3)
,
synast
(3)
Døme
kva tenkjer du om saka?
ikkje bry seg med kva dei andre tenkjer
;
dei tenkte det var lurt å byrje tidleg
brukt for å uttrykkje overrasking
Døme
tenk det!
tenkje seg til at eg skulle sjå deg her
Faste uttrykk
ha tenkt til
ha som plan
;
skulle
(1)
,
vilje
(
2
II
, 4)
,
kome til å
(1)
dei har tenkt til å gifte seg
;
skeiseløparen har tenkt til å leggje opp
;
hunden har tenkt til å bade
kunne tenkjast
vere mogleg
det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
kunne tenkje seg
ha hug til
;
ynskje seg
ein kunne tenkje seg ei pause no og då
;
eg kan tenkje meg litt godt å drikke til maten
tenkje etter
samle tankane
;
fundere
(2)
,
grunde
når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
tenkje framover
tenkje på tida som er framfor ein
;
planleggje
vi må tenkje framover, på komande generasjonar
tenkje gjennom
gruble over noko
;
fundere på
tenkje gjennom spørsmålet
;
ta seg tid til å tenkje gjennom saka
tenkje høgt
snakke med seg sjølv
;
gje uformelt uttrykk for meininga si
lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette
tenkje om att
revurdere meininga si, tru om att
om du trur det, må du tenkje om att
tenkje over
vere merksam på
ein må tenkje over korleis ein snakkar
tenkje grundig på
;
gruble
,
fundere
tenkje over livet sitt
tenkje seg om
grunde over noko i tankane
;
gruble
,
tenkje etter
tenkje seg om to gonger
;
tenkje seg om før ein seier noko
tenkje sitt
gjere seg opp si eiga meining
dei tenkjer no sitt om det heile
tenkje så det knakar
tenkje grundig
han tenkte så det knaka
tenkje ut
finne fram til noko ved tankeverksemd
;
kome opp med
tenkje ut ein slu plan
vere tenkt til
vere
etla
til
;
vere mynta på
pengane er tenkte til nye datamaskinar
Artikkelside
skjelv
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
skjelve
Tyding og bruk
jordskjelv
(1)
Døme
området har vore råka av fleire skjelv
;
det var eit stort skjelv
stor overrasking
;
jordskjelv
(2)
Døme
valresultatet kom som eit skjelv på regjeringa
skjelving
,
dirring
Artikkelside
jordskjelv
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
skjelv
(
2
II)
Tyding og bruk
det at utløysing av spenningar i jordskorpa skaper bølgjerørsler og ristingar i jorda
i overført tyding: stor overrasking
Døme
kommunevalet vart eit politisk jordskjelv
Artikkelside
hatt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫttr, hattr
Tyding og bruk
hovudbunad med
pull
og (vanlegvis) brem
Døme
ein mann med hatt og stokk
;
ho tok på seg hatt da ho gjekk ut
som etterledd i ord som
bowlerhatt
cowboyhatt
flosshatt
panamahatt
tyrolarhatt
noko med form som liknar på ein
hatt
(1)
Døme
hatten på ein sopp
;
bølgjene har kvite hattar på
som etterledd i ord som
røykhatt
skumhatt
i
overført tyding
:
rolle
(
1
I
, 4)
;
verv
(
2
II)
Døme
ho er ein person med fleire hattar i næringslivet
hatteband
(2)
Faste uttrykk
bere sin hatt som ein vil
vere fri og uavhengig
ei fjør i hatten
noko ein kan rose seg av
;
ein liten triumf
ete hatten sin
brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
få så hatten passar
få sterk kritikk
dei fekk så hatten passa av kritikaren
herre min hatt!
utrop som uttrykkjer misnøye eller overrasking
ikkje vere høg i hatten
kjenne seg underlegen, vere redd
la hatten gå rundt
samle inn pengar
løfte på hatten
(løfte på hatten for å) helse
mann med hatt
bilist som køyrer langsamt
noko å hengje hatten på
noko å stø seg til
arbeidet går lettare når ein finn noko å hengje hatten på
ein grunn til klage eller kritikk
mobbaren finn alltid noko å hengje hatten sin på
sanneleg min hatt!
utrop som uttrykkjer forsikring eller overrasking
stå med hatten i handa
uttrykkje undergjevnad
eller
(overdriven) vyrdnad
ta hatten av for
uttrykkje vyrdnad eller respekt for
ta sin hatt og gå
brått slutte i ei stilling, eit verv
eller liknande
, ofte i protest
vere mann for sin hatt
gjere seg gjeldande
;
kunne klare seg sjølv
vere på hatt med
kjenne nokon såpass at ein helsar
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100