Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
119 treff

Nynorskordboka 119 oppslagsord

oppteken

adjektiv

Opphav

av oppta

Tyding og bruk

  1. som er i arbeid;
    Døme
    • ei oppteken kvinne;
    • dei er opptekne heile dagen
  2. ikkje ledig;
    fullsett, fylt;
    Døme
    • plassen er oppteken;
    • opptekne stolar

Faste uttrykk

  • vere oppteken av
    interessere seg for;
    vere engasjert i
    • dei er opptekne av musikk
  • vere oppteken med
    vere sysselsett med noko slik at ein ikkje har tid til noko anna
    • han er oppteken med å grave i molda
Artikkelside

oppta, opptake

oppta, opptaka

verb

Tyding og bruk

jamfør opptatt, oppteken
Døme
  • saka opptok alle
Artikkelside

skil 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same ord som skil (1

Tyding og bruk

skjøn, forstand;
rettvis åtferd i høve til andre

Faste uttrykk

  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin;
    fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gjere skil for seg
    gjere nytte for seg
    • han gjorde skil for seg kvar han var
  • kome til skils år og alder
    bli vaksen (og fornuftig)
Artikkelside

gjere rett og skil

Tyding og bruk

gjere jobben sin;
fylle oppgåva si;
Sjå: rett, skil
Døme
  • ho er oppteken av å gjere rett og skil
Artikkelside

travel

adjektiv

Opphav

kanskje same opphav som fransk travail ‘arbeid’

Tyding og bruk

  1. som har mange plikter og difor er svært oppteken;
    Døme
    • ein travel kvardag;
    • statsministeren har det travelt før valet
    • brukt som adverb:
      • vere travelt oppteken med noko
  2. som har hastverk
    Døme
    • i dag har vi det ikkje så travelt;
    • få det travelt med å kome seg av garde
  3. som har mykje aktivitet;
    Døme
    • fredag er travlaste dagen i butikken;
    • ein travel by
  4. som rører seg etter måten fort
    Døme
    • gå med travle skritt;
    • jobbe med travle hender
Artikkelside

seksualisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere sterkt oppteken av det seksuelle og kjønnslivet
Artikkelside

teoribyggjar, teoribyggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er særleg oppteken av å utvikle vitskaplege eller politiske teoriar;
Artikkelside

teoretikar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; jamfør teoretisk

Tyding og bruk

  1. person som granskar, kjenner godt til eller er oppteken av teori
    Døme
    • ein av dei leiande teoretikarane i partiet
  2. person som utviklar teoriar innanfor vitskap eller politikk;
    Døme
    • ein sentral teoretikar innan moderne språkvitskap
  3. person med anlegg for tankeverksemd og teori (2);
    til skilnad frå praktikar (2)
    Døme
    • ein tørr teoretikar;
    • ha bruk for både teoretikarar og praktikarar
Artikkelside

få blod på tann

Tyding og bruk

bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det;
Sjå: blod, tann
Artikkelside

tann

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Tyding og bruk

  1. hard bite- og tyggjereiskap i munnen hos menneske og dei fleste andre virveldyr
    Døme
    • trekkje ei tann;
    • ha vondt i tanna;
    • kvite tenner;
    • ha hol i tennene;
    • smile med tennene;
    • setje tennene i noko
  2. tagg (1, 2) på tannhjul, tannstong eller eggen på ei sag eller liknande
    Døme
    • ei sag med skarpe tenner

Faste uttrykk

  • auge for auge, tann for tann
    hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
  • bite i hop tennene
    ta seg saman;
    halde ut
    • han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
  • flekkje tenner
    vise tanngarden for å verke trugande
    • ein ulv som flekkjer tenner
  • føle nokon på tennene
    undersøkje styrken, hensikta eller liknande hos ein annan part
    • duellantane følte kvarandre på tennene
  • få blod på tann
    bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
  • hakke tenner
    skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
  • halde tann for tunge
    teie
    • lære seg å halde tann for tunge
  • med samanbitne tenner
    med ei viss motvilje eller bitterheit
    • seie noko med samanbitne tenner;
    • gå med på avtala med samanbitne tenner
  • rusta til tennene
    fullt utstyrt (med våpen)
  • setje tennene i
    • ete (2, 1)
      • setje tennene i bagetten
    • gå i gong med noko (nytt)
      • setje tennene i eit nytt prosjekt
  • skjere tenner
    • gnisse tennene mot kvarandre
      • skjere tenner som liten
    • føle motvilje eller uro over noko
      • eg skjer tenner berre av tanken
  • tennene på tørk
    brukt skjemtande om utståande tenner i overmunnen
    • ein ungdom med tennene på tørk
  • tidas tann
    den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
    • tåle tidas tann;
    • dei er prega av tidas tann
  • vise tenner
    hevde seg;
    vise styrke
    • vise tenner i maktkampen;
    • laget har byrja å vise tenner
  • væpna til tennene
    svært godt utstyrt eller førebudd
Artikkelside
Side 1 av 12