Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

oppstuss

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk upstutzig ‘som støyter imot’; jamfør stuss (

Tyding og bruk

stor merksemd;

bråk, oppstyr, uro

Døme

det vart mykje oppstuss kring denne saka;
dei lagde veldig oppstuss;
eg ville ikkje ha alt dette oppstusset

merksemd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere merksam;
akt (2, 1), ans (1), konsentrasjon (1)
Døme
- oppgåva set krav til orienteringsevne og merksemd
åtgaum, oppstuss, oppsikt (2)
Døme
- vekkje merksemd

styr 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt styrr

Tyding og bruk

bråk (2, oppstuss, spetakkel, uro
- styr og ståk
mas, strev
- det er noko til styr med denne jula

sensasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin av; latin sensus ‘sans, kjensle’, eigenleg ‘sanseinntrykk, sinnsrørsle’

Tyding og bruk

sterkt inntrykk;
oppstuss, bisn
Døme
- skape, vekkje sensasjon;
- skandalar og sensasjonar
sanseinntrykk, kjensle

oppstyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør styr (

Tyding og bruk

bråk, spetakkel, uro;

oppstuss, ståhei

Døme

lage mykje oppstyr;
utsagnet vekte ein del oppstyr;
alt oppstyret var ganske uventa