Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
33 treff
Nynorskordboka
33
oppslagsord
oppå
preposisjon
Tyding og bruk
oppe på
Døme
hatten låg oppå hylla
opp på
Døme
legg hatten oppå hylla
brukt som adverb om rørsle opp på noko
Døme
ho tek fram sykkelen og kaster seg oppå
Artikkelside
lag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lag
;
samanheng
med
leggje
Tyding og bruk
masse som er spreidd utover, oppå eller mellom noko
;
dekke, belegg
Døme
eit tynt lag måling
;
eit lag med krem
;
vere dekt av eit lag med støv
kvar av fleire flate einingar som ligg ovanpå eller utanpå kvarandre
;
sjikt
Døme
ei blautkake med tre lag
;
leggje veden i fleire lag
;
ha på seg mange lag med klede
sosial gruppe i eit samfunn
;
samfunnslag
Døme
studentar frå høgare sosiale lag
;
møte menneske frå alle lag i samfunnet
krins av menneske i eit område som høyrer saman
som etterledd i ord som
bygdelag
grannelag
nabolag
sosialt samvær
;
samkome, fest, selskap
Døme
vere i godt lag
;
takk for laget!
halde nokon med lag
;
halde lag for nokon
flokk som arbeider saman
;
organisasjon, samskipnad, klubb
som etterledd i ord som
arbeidslag
bondelag
mållag
salslag
gruppe som deltek i konkurransar som ei eining
Døme
det beste laget vann
som etterledd i ord som
idrettslag
landslag
måte å fare fram mot nokon på
;
(god) måte å gjere noko på
;
grep
(4)
Døme
ha godt lag med noko
;
ha lag med ungar
med preposisjonen
i
og adjektiv i superlativ: i litt for høg grad av det som adjektivet nemner
Døme
i meste laget
;
i minste laget
;
boka er i lengste laget
;
klokka sju er i tidlegaste laget
;
løna var i knappaste laget
ibuande eigenskap
;
veremåte
;
tendens
Døme
ha eit underleg lag med auga
;
ha lag til å leggje på seg
som etterledd i ord som
ganglag
hjartelag
sinnelag
humør
(1)
,
sinnstilstand
Døme
vere i godt lag
Faste uttrykk
dei breie laga
den store mengda av folk
;
massane
;
folk flest
dei breie laga av folket
det glatte lag
sterk kritikk
;
utskjelling
journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka
;
eg vart sint og gav han det glatte lag
gjere nokon til lags
føye seg etter nokon
;
tilfredsstille nokon
ha eit ord med i laget
vere med og avgjere
halde noko ved lag
syte for at noko er uendra eller i stand
halde kollektivtrafikken ved lag
midt i laget
middels
skilje lag
gå frå kvarandre
spele på lag
samarbeide
stå ved lag
halde seg uendra
;
vare ved
;
gjelde
tilbodet står ved lag
ute av lage
ikkje som vanleg
;
i ulage
eg er ute av lage
Artikkelside
fløyte
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flautir
fleirtal
‘skum av sur mjølk’,
opphavleg
‘det som flyt oppå’
Tyding og bruk
feittrik del av mjølk
Døme
fløyten flyt opp
Faste uttrykk
skumme fløyten
ta det beste
;
ha føremoner av noko som andre har gjort
Artikkelside
flyte
1
I
flyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fljóta
Tyding og bruk
halde seg oppå ei væske, ikkje søkke
eller
stå fast
Døme
tre flyt
;
flyte på flesket
;
flyte opp til overflata
strøyme
(
1
I
, 1)
,
renne
(
3
III
, 1)
Døme
flyte over kanten
;
det flaut med blod
gli lett, ha flyt
Døme
trafikken flyt godt
;
praten flyt lett
;
diskusjonen flaut ut
breie seg (utover)
;
liggje strødd
Døme
håret flaut utover
;
papira ligg og flyt
;
rommet flaut med aviser
vere ustabil, skiftande
Døme
alt flyt
Faste uttrykk
flyte med mjølk og honning
om land: vere rikt og prega av overflod (etter 2. Mos. 3,17)
flyte på
greie seg med hjelp av
han flyt på rutinen
flyte saman
gli over i kvarandre
;
gå i eitt
fortid og notid flyt saman
Artikkelside
tvisteikje
,
tvisteike
tvisteikja, tvisteika
verb
Vis bøying
Opphav
av
tvi-
Tyding og bruk
steikje flatbrød to og to, ved å halvsteikja éin leiv først og leggja ein annan oppå
brukt som
adjektiv
:
tvisteikt flatbrød
Artikkelside
tro
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tróð
;
samanheng
med
troe
Tyding og bruk
dekke av takbord som torv, stein eller anna taktekkingsmateriale ligg oppå
Døme
leggje på troet
tynn stong i
hesje
(
1
I
, 1)
til å hengje gras eller korn på
Artikkelside
taklekt
,
taklekte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lekt
som ligg som underlag for takbord
eller
oppå sperreverk som underlag for takstein
Artikkelside
taffelfjell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Tafelberg
Tyding og bruk
fjell som er flatt oppå
Artikkelside
tørrfluge
,
turrfluge
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fluge
(2)
som flyt oppå vatnet
;
til skilnad frå
våtfluge
Artikkelside
pall
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pallr
Tyding og bruk
opphøgd del av golv
;
podium
Døme
senga stod oppå ein pall
hylle
(
1
I
, 3)
,
avsats
sigerspall
Døme
draumen er å stå på pallen
lita plattform som blir brukt til transport og lagring av varer
Døme
to pallar med bjørkeved
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100