Avansert søk

23282 treff

Nynorskordboka 23282 oppslagsord

òg, og 1

adverb

Uttale

å eller  åg

Opphav

same opphav som og (2

Tyding og bruk

brukt trykksterkt etter det ordet eller den samanhengen det knyter seg til: au (2, attåt (3), dertil, dessutan, med (2, 14);
jamfør også
Døme
  • eg òg;
  • dei òg skulle bort;
  • vi vil òg vere med;
  • ho hadde vore der òg;
  • fanden òg!

og 2

konjunksjon

Uttale

å

Opphav

norrønt ok

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to ord, setningsledd eller setningar av same slaget; jamfør både
    Døme
    • is og snø;
    • stor og sterk;
    • Ola og Kari;
    • eple, pærer og plommer;
    • dei spelte og song;
    • dei gjekk og dreiv;
    • dei vart gåande og prate;
    • lauvet gulnar, visnar og fell;
    • dei vaksne kvilte, og barna leikte
  2. brukt i visse faste ordlag:
    Døme
    • med mann og mus;
    • rubb og stubb;
    • i rykk og napp
  3. brukt som innhaldstom innleiing i visse utrop:
    Døme
    • og eg som hadde gløymt det!
    • og det får du deg til å seie!

Faste uttrykk

  • med hud og hår
    fullstendig
  • meir og meir
    stadig meir

buse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av buse (2; forkorting for busemann

Tyding og bruk

  1. (stor og) skremmande person;
    framfus person
  2. i folketru: underjordisk vette som ein skremmer barn med
  3. klump av storkna snørr
    Døme
    • ha ein buse i nasen

bos, boss 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med baus (1 og buse (2

Tyding og bruk

  1. smått avfall;
  2. avfall av høy og halm

bause 2

bausa

verb

Opphav

samanheng med buse (2

Tyding og bruk

fare snøgt og uvarleg eller omsynslaust i veg

villarkorn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ville (2 med endinga -ar (2 og korn

Tyding og bruk

i folketru: trollråd til å lage gløymsledrikk av

-eri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk -erie, opphavleg samansmelting av gresk -ia og latin -arius; jamfør -ar (2

Tyding og bruk

  1. suffiks som lagar substantiv av verb;
    i ord som fiskeri og frieri
  2. suffiks som lagar substantiv av verb og substantiv, i nedsetjande nemningar for verksemd;
  3. suffiks som lagar substantiv av verb og substantiv, i nemningar for (staden for) ei verksemd;
    i ord som bakeri, garveri og høvleri

-ar 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -ari; opphavleg frå latin -arius

Tyding og bruk

  1. etterledd brukt til å lage substantiv som nemner yrke eller utøvar;
    i ord som bakar, domar, fiskar og klokkar
  2. etterledd brukt til å lage substantiv som nemner ting, reiskap eller apparat;
    i ord som haldar, spreiar og visar
  3. etterledd brukt til å lage substantiv som er innbyggjarnamn;
    i ord som berlinar og bergensar
  4. etterledd som lagar substantiv av talord;
    i ord som einar, tiar og tolvar

-ar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -ar

Tyding og bruk

etterledd brukt i substantiv;
i ord som hamar (1 og sommar

ungfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dotter eller son i høve til den eldre generasjonen (på ein gard)
Døme
  • både ungfolket og kårfolket bur i våningshuset