Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

nemnd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nefnd; av nemne (2

Tyding og bruk

utval som førebur og granskar saker og til dømes kjem med framlegg;
Døme
  • setje ned ei nemnd;
  • eg sat i nemnda i fleire år

møtetid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tidspunkt for eit møte (1, 2)
Døme
  • nemnda har fast møtetid

nedsett

adjektiv

Opphav

etterleddet av setje

Tyding og bruk

  1. sett ned, redusert
    Døme
    • nedsett rentefot;
    • nedsett syn
  2. oppnemnd
    Døme
    • nemnda vart nedsett av styret

mandat

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin , av mandare ‘påleggje, gje i oppdrag’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha mandat til å gjere noko;
    • ha mandat frå styret
  2. arbeidsoppgåve, oppdrag
    Døme
    • nemnda har fått eit vidt mandat
  3. verv som representant i ei folkevald forsamling;
    plass på Stortinget eller liknande
    Døme
    • partiet fekk to nye mandat ved valet
  4. styring, forvalting, overhøgd, særleg over tidlegare koloniar

Faste uttrykk

  • bunde mandat
    standpunkt som er avgjort på førehand
    • dei fekk bunde mandat frå partiet

medlem

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

person som er med i ein samskipnad, ei gruppe, eit utval eller liknande
Døme
  • stå som medlem i eit parti;
  • melde seg inn som medlem i eit lag;
  • kommunestyret vel to medlemer til nemnda

klagesak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sak der nokon klagar på noko
Døme
  • reiseselskapet har fått inn mange klagesaker den siste tida;
  • nemnda handsamar rundt 100 klagesaker kvart år

klagar

substantiv hankjønn

Opphav

av klage (2

Tyding og bruk

  1. person som klagar
    Døme
    • nemnda gav klagaren medhald

byte ut

Tyding og bruk

ta bort, skifte ut;
Sjå: byte
Døme
  • asfalt vart bytt ut med naturstein;
  • dei skal byte ut medlemer i nemnda

tenkje, tenke

tenkja, tenka

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påverknad frå lågtysk denken; seint norrønt þenkja ‘ha plan om, etle’

Tyding og bruk

  1. binde saman førestillingar til tankar, ordne tankar (for å klargjere, greie ut noko), drive tankeverksemd;
    Døme
    • tenkje klart, logisk;
    • tenkje seg (til) resten;
    • tenkje ut ei løysing;
    • tenkje før ein taler;
    • sitje og tenkjegrunde, gruble;
    • eg har tenkt og tenkt på det
  2. rette medvitet, tankeverksemda mot noko;
    Døme
    • det ein ikkje kan få, nyttar det lite å tenkje;
    • retten til å tenkje fritt;
    • tenkje bakover, framover i tida;
    • tenkje tilbake, tenkje på gamle dagarminnast;
    • tenkje seg tilbake til fortida;
    • tenkje seg om;
    • tenkje gjennom saka
  3. (få seg til å) tru, gå ut frå, rekne med, vente, halde for rimeleg;
    førestille seg, rekne som mogleg
    Døme
    • mistenkje;
    • ei tenkt verd;
    • gå ut frå ein tenkt situasjon;
    • eit tenkt tilfelle;
    • eg tenkjer det går bra;
    • nemnda tenkjer seg at styret blir delt;
    • dette hadde du aldri tenkt!
    • tenkte eg (meg) det ikkje!var det ikkje det eg trudde;
    • eg tenkjer å bli ferdig snart;
    • ho kan tenkje seg (å ta) jobben
    • i uttrykk:
      • kan det tenkjast at du kjem likevel?
    • i presens partisipp i uttrykk:
      • vere tenkjande tilvere truande til
    • brukt til å framheve, streke under noko:
      • tenk at du har vorte så stor!
      • tenk om du datt ned?
  4. rå seg til, ha i sinne, ha som plan, etle (1)
    Døme
    • kva har du tenkt å gjere?
    • tenkje på å gå;
    • som tenkt, så gjort;
    • kva tenkjer du på no?
  5. Døme
    • pengane var tenkte til bil
  6. ha omsorg eller tanke for
    Døme
    • ikkje tenk på meg

Faste uttrykk

  • kunne tenkjast
    vere mogleg
  • tenkjande menneske
    menneske som har sjølvstendig meining el. er prega av forståing og vidsyn
  • tenkje etter
    samle tankane
  • tenkje om att
    revurdere meininga si, tru om att
  • tenkje på
    grunde over (noko), ha i tankane
  • tenkje sitt
    tenkje det ein vil; ha ei (avvikande) oppfatning
  • tenkje ut
    finne fram til (noko) ved tankeverksemd

samansett

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp

Tyding og bruk

  1. som er sett saman;
    • nemnda var samansett av folk frå fleire parti;
    • samansette ord
    • ha ein samansett natur

Faste uttrykk

  • samansett blad
    i botanikk: blad som er delt inn i sjølvstendige avsnitt (småblad)