Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 922 oppslagsord

ned

adverb

Opphav

norrønt niðr

Tyding og bruk

  1. frå høgare til lågare stad, grad, steg eller liknande;
    motsett opp (1)
    Døme
    • kome ned frå fjellet;
    • huke seg ned;
    • hoppe ned i dumpa;
    • brette ned ei skjorteerm;
    • setje ned prisane;
    • ein feil som dreg ned;
    • dette har vart ned til vår tid;
    • lynet slår ned;
    • betale ned eit lån;
    • sige lenger ned
  2. ut til kysten;
    sørover
    Døme
    • fare ned til Frankrike
  3. brukt i uttrykk for at noko blir teke vare på eller liknande
    Døme
    • fryse ned matvarer;
    • låse ned verdipapir
  4. brukt i uttrykk for at noko blir dekt til
    Døme
    • støve ned;
    • grave noko ned;
    • bilen er snødd ned
  5. brukt i uttrykk for at noko eller nokon blir kua, øydelagt, gjort til inkjes eller liknande
    Døme
    • slå ned all motstand;
    • rive ned ein bygning;
    • slakte ned buskapen;
    • røyste ned eit framlegg;
    • huset brann ned;
    • bilen kjem til å ruste ned
  6. brukt i uttrykk for at ei handling er utført
    Døme
    • bustaden er vaska ned
  7. brukt som preposisjon: nedover (1)
    Døme
    • gå ned trappa;
    • køyre ned slalåmbakken

Faste uttrykk

  • ned i
    om rørsle: i retning nedover
    • ho flytta ned i dalen
  • ned på
    om rørsle: i retning nedover
    • eg skal ned på skulen
  • nord og ned
    til helvete;
    svært dårleg
    • døme nokon nord og ned;
    • det gjekk nord og ned med dei
  • opp og ned
    • att og fram (på)
      • gå opp og ned på stovegolvet;
      • gå opp og ned hovudgata
    • frå ein tilstand til ein annan
      • det går opp og ned på børsen

kum

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk kum(me)

Tyding og bruk

  1. større behaldar for vatn, gjødsel eller liknande
    Døme
    • sauene hadde falt ned i ein kum;
    • ho tømte vatnet i kummen
  2. stor skål, kar;

tordivel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt torðýfill; av torð ‘møk, gjødsel’ og truleg vífill ‘bille’, av di dei grev seg ned i dyremøk

Tyding og bruk

bille (1) i familien Geotrupidae med stor, rund og mørk kropp

psyke ned

Tyding og bruk

få til å miste motet eller trua på seg sjølv;
Sjå: psyke
Døme
  • ho psyka ned konkurrenten ved å framstå som sikker på siger

pruting

substantiv hokjønn

Opphav

av prute

Tyding og bruk

det å prøve å få ned prisen;
det å kjøpslå
Døme
  • han er vorten ein ekspert på pruting og fekk prisen ned til halvparten

pumpebremse

pumpebremsa

verb

Tyding og bruk

bremse eit køyretøy ved å tråkke ned bremsepedalen raskt fleire gonger for å unngå at bremsene går varme, eller for ikkje å låse hjula

psyke 2

psyka

verb

Opphav

jamfør psyke (1

Faste uttrykk

  • psyke ned
    få til å miste motet eller trua på seg sjølv
    • ho psyka ned konkurrenten ved å framstå som sikker på siger
  • psyke opp
    gje trua på seg sjølv;
    setje i (kamp)humør
    • eg psyka meg opp før eksamen;
    • trenaren prøvde å psyke opp laget før andre omgang
  • psyke ut
    få til å miste motet eller trua på seg sjølv
    • vi må ikkje la oss psyke ut av litt motgang;
    • han prøvde å psyke ut konkurrenten

pungbrokk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

lyskebrokk som går heilt ned i pungen

prute

pruta

verb

Opphav

jamfør lågtysk proten ‘skravle’

Tyding og bruk

prøve å få prisen ned;
Døme
  • prute på prisen;
  • vi fekk pruta ned leilegheita ein del

påle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt páll; jamfør latin palus ‘påle’

Tyding og bruk

stolpe, staur, stokk (som er driven ned i grunnen)
Døme
  • huset stod på pålar

Faste uttrykk

  • stå som ein påle
    stå støtt;
    vere påliteleg og sikker
    • han står som ein påle i norsk kunsthistorie