Avansert søk

Nynorskordboka 8 oppslagsord

murre

murra

verb

Opphav

norrønt murra, i tydinga ‘knurre’ samanheng med tysk murmeln ‘mumle’; jamfør mure (

Tyding og bruk

knurre, brumme (av misnøye);
mukke (2
Døme
- folk murra mot skatteauken
krisle, krible (1), verkje (2)
Døme
- det murra i hovudet

marme

marma

verb

Opphav

lydord; jamfør murre

Tyding og bruk

bruse (1), dure (1, 1), suse (1)
Døme
- havet marma
mase (3)
Døme
- han marmar i veg som vanleg

purre 2

purra

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

mukke (, murre, grine

tudre

tudra

verb

Opphav

samanheng med tutre (

Tyding og bruk

murring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å murre (1)
Døme
- ei misnøgd murring
det å murre (2)
Døme
- kjenne murring i foten

mure 3

mura

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør murke og murre

Tyding og bruk

klø, maure (, 2)

murr

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

murring (2), brumming (2)

mudre 2

mudra

verb

Opphav

norrønt muðla ‘mulle, mumle’

Tyding og bruk